Makaløs Miss

Missen
(trykk på bildene for større versjon)

Missen er den første av den purrende firerbanden som kom inn i livet vårt. Og hun kjente sin besøkelsestid - hadde hun kommet en time senere eller tidligere den dagen, så hadde hun nok ikke levd i dag.

— 20. oktober 2003—

Skjer ting av en grunn?
Er det tilfeldigheter som styrer?
Ikke vet jeg, men…
her er hva som skjedde i dag.

Mens jeg satt ved siden av en sovende Pussig og ventet på at Michael skulle komme for å gi moralsk oppbakking og en stor, trygg manneskulder å gråte mot, kommer det en eldre dame inn med et kattebur. Det viser seg å være den første hjemløse kattungen i et kull hun fanger inn for avlivning.
Dette var den hun hadde klart å temme mest, sier hun.
Og full av motstridende følelser kan jeg ikke hjelpe for å strekke hals for å se denne stakkars lille. Dyrlegen smiler litt beklagende mot meg, her sitter jeg med røde øyne og papirlommetørkler, og så kommer enda en pus som skal møte sin skjebne.
Bare at denne er ikke syk, den er hjemløs.
Og helt rabiat.
Så det blir jo et prosjekt i så fall, tenker jeg i mitt stille sinn.

Så kommer Michael og dyrlegen tar med seg Pussig for å gi henne de siste sprøytene.

EtterpÃ¥ tauer jeg med meg Michael inn pÃ¥ rommet hvor kattungen er. Han (stor og trygg, men enda mer “mjukis” enn meg), gir kattungen ett blikk og sier: “Den skal ikke dø.”

Og så tar vi med oss to kattebur hjem.
Kattungen slippes ut, og kryper engstelig rundt i rommet. Men hun roer seg forbausende fort, lar seg bli klappet og til og med løftet. Jeg løfter henne opp på sengen, hvor hun legger seg ned - og maler!

Mye roligere og tammere enn hva jeg fryktet, jeg legger meg ned ved siden av henne, og hun kryper inntil meg!

Litt senere (og ja, kanskje litt vel kjapt) slipper vi Freia inn.
Freia elsker katter, hun er jo vokst opp med en,
og har alltid vært litt lei seg fordi Pussig bare freste.

De hilste på hverandre - snute mot snute - Freia slikket pusen på halsen, og pusen var forsiktig, men ganske uredd. Ingen fresing, ingen skarpe katteklør i hundesnute.

Så nå sitter jeg her da, med svært blandede følelser.
Pussig er lagt ned i en eske, krøllet sammen slik hun alltid pleide å ligge, senere i dag skal vi begrave henne i et pent hjørne av hagen. Og inne på soverommet ligger en liten pusefrøken og hviler på sengen.

Jeg mistet en i dag - og vi reddet en annen.

— — — — — — —

Dette var hvordan Missen kom inn i vårt liv.
Lille rare Pia Piggsveis - et tilnavn som skyldes hennes noe pussige utseende når hun er våt av regnet.

Der Felix oser av selvtillit og overmot
er Missen heller av den forsiktige sorten.
Du må gjøre deg fortjent til et vennskap der i gården.

Litt engstelig og svært nysgjerrig en sommerdag i 2004
Missen

Vinterpus på vei ut av høyskjulet
Missen

Missen

“Jeg lister meg sÃ¥ stilt pÃ¥ tÃ¥ nÃ¥r jeg skal ut og gÃ¥ i dette hvite, vÃ¥te greiene…”
Missen

Min “Go’-sove-pÃ¥-puten-til-mamma-pus”