en altfor snar visitt

R.I.P

20. oktober 2006.
En rose for Gizmo, som forlot oss sommeren 2003.
En rose for Pussig, som sovnet inn 20. oktober 2003.
En rose for Sofus, savnet siden 10. oktober 2006.

Jeg har mistet katter før,
sist min kjære Pussig for litt over tre år siden.
Hun hadde vært hos meg i nesten femten år.

Men selv om tapet var sårt og vondt, så var det med visshet om at hun hadde levd sin tid ut, hun hadde hatt et langt og godt liv.

Tirsdag for snart to uker siden vandret Sofus ut av våre liv. Savnet og sorgen er som et åpent sår, tårene har vært mange og nettenes drømmer fylt av håp om gjensyn.

Men nå er nesten to uker gått, og håpet er bleknet og forsvunnet.
Igjen er kun sorgen og savnet.

Du begynte ditt altfor korte liv som en fryktløs globetrotter, men hos oss var du usedvanlig hjemmekjær og forlot oss aldri for mer enn noen få timer av gangen. Tirsdagen du forsvant var du litt tufs, ikke noe som virket alvorlig. Men i etterkant forstår jeg at du kanskje gikk ut for å finne et fredelig sted å være dine siste timer.
Du var alltid en usedvanlig glad pus, kjælen, tillitsfull og menneskekjær.

Jeg savner bakfoten du plantet i pannen min når jeg ble for nærgående under en av dine mange slumrestunder.
Jeg savner så den regnvåte pusekatten med sandete poter som arbeidet seg oppover dynen min fra fotenden før du gikk inn for landing på brystet mitt og malte med dyp selvtilfredshet.

Hvor enn du er nå, lille Sofus, uansett dimensjon, vit at jeg savner deg sårt og dypt.

4 kommentarer til “en altfor snar visitt”

  1. Michael ytrer:

    Fint skrevet min kjære!

    Evig liv har man, tror jeg, når man eksisterer som et kjært minne i noens tanker. Han har evig liv!

  2. Henriette ytrer:

    Fuldstændigt rigtigt - det gælder for både mennesker og dyr.

  3. Uffe ytrer:

    Michael og Henriette har ret - men hvor jeg føler med dig …
    Katte skulle aldrig kunne mistes.

  4. Irene ytrer:

    Takk skal dere ha!

    Nå har det gått over en måned siden han forsvant.
    Det er tomt og rart, og vi savner den lille røver noe skrekkelig. Tenkte på det i dag morges, han fikk oppleve kun et par somre og en vinter.
    Det er godt med de tre andre kattedyr, som i anledning årstiden befinner seg mer inne enn ute. De er en trøst i savnet. Men man har uansett ingen å miste -
    det mangler et blad i firkløveret vårt.

    R.I.P Sofus