lysterapi

Overskudd å spore!
De siste par vintrene har jeg følt et lite snev (eller kanskje et riktig stort et) av mørkedepresjon. Jeg kjenner gleden og overskuddet til alt annet enn å slumre på sofaen og sitte foran pc-en er forsvinnende lite. Jeg har alltid med kraft hevdet å sette pris på alle våre årstider. Nyter sommerens varme og lyse kvelder, men høstens nydelige farver og vinterens vakre mørke kvelder mens månen lyser opp snekledde bakker settes også stor pris på. Inntil høsten satte inn for et par år tilbake. Ettermiddagene ble så korte og mørket var så overveldende.
Jeg tror at noe av forklaringen ligger i at jeg bodde så mange år midt i Bergen. Det er aldri riktig mørkt i en by. Alle lys fra gater og hus gjør at man ikke riktig legger merke til at året består av mange måneder med korte dager.
Men nå har våren virkelig kommet for fullt! De siste ukene har snemengdene forsvunnet i et stadig større tempo og det er lyst til langt på kveld. Jeg har fått massevis av overskudd og lyst til å være ute med hestene og jeg kjenner jeg er litt lallende enfoldig lykkelig over livet om dagen.

Mens første strøk i det kommende kontoret tørket, hadde Malermester Michael og jeg en deilig ridetur på Huldre Borken og Cesar. Vi red langs linja, hvor det viste seg at store deler fremdeles er dekket av sne, så det ble en slitsom tur for kaldblodsligaen.
Jeg er ingen uredd kamikaze-rytter, ungdommens overmot og begeistring for ville galoppturer er fullstendig forsvunnet. I stedet er jeg i overkant engstelig. Jo sjeldnere vi rir, jo verre blir det. Det paradoksale i det hele, er at jeg aldri har vært utsatt for noe heftig fall eller noe direkte skremmende i forbindelse med hest heller. Det dreier seg nok mye om å være nok ute på tur. Få den gode følelsen av trygghet inn i kropp og sjel. For så langt det er mulig med et dyr som først og fremst har et grunnleggende fluktinstinkt, så har jeg en bombesikker hest i Huldre. Hvilket også var hvorfor jeg kjøpte ham fremfor den islandshesten jeg falt så grundig for under vår rideferie på Island i 2004.
Huldre er egentlig ganske skvetten, men han mister ikke hodet fullstendig. I dag var det særdeles mye spøkelser på vår ridetur. Flere ganger vendte han om, eller forsøkte å vende om. Det var hestespisende bæreposer, et vannrør i bekken, en stabel med ved - det er mangt og meget som er farlig for en kjekk pensjonert kaldblodstraver. Men det som var det store for meg i dag, var at til tross for noe øket puls ved disse små episodene, så holdt jeg meg rolig. Jeg bare vendte ham rundt og ba ham pent om å gå videre - og han gjorde det! Han stolte på meg når jeg fortalte ham at det ikke var farlig og jeg stolte på meg selv nok til å insistere på at han skulle gå frem. Tidligere har jeg gjerne feiget ut og bedt Michael ri Cesar først.
Det føltes som en liten seier hver gang - og ikke minst enda et lite steg mot å bli i hovedsak en trygg og sikker rytter.
Livet er ikke så verst, sett fra hesteryggen i solen!

Et lite knippe bilder fra i dag.
(Klikk på bildene for større versjon)

Huldre er klar for tur!

Huldre Borken

Huldreører og litt utsikt

Utsikt

En blid danske og Cesar

Utsikt

Stilstudie av vÃ¥rt lille Brokeback Mountain-”ektepar”

Utsikt

10 kommentarer til “lysterapi”

  1. Uffe ytrer:

    Tillykke med foråret og den genvundne energi - det lyder som pragtfuld ridetur med Huldre (og Michael!)

  2. Irene ytrer:

    Tusen takk Uffe, det er kanskje en klisjé, men våren er en deilig tid! Og det er ikke riktig noe som å oppleve naturen fra hesteryggen.

  3. Uffe ytrer:

    Jeg er en stor tilhænger af (de rigtige) klicheer! Som Johannes Møllehave (dansk præst og forfatter) siger: det banale er også det basale.

    Kan det siges bedre?

  4. Henriette ytrer:

    - og bare fordi noget er banalt bliver det jo ikke nødvendigvis mindre sandt.

    Det ser dejligt ud - naturen set fra hesteryg!

    :-)

  5. Irene ytrer:

    Og dere har begge så rett! Hvorfor komplisere noe som kan være så enkelt?

    Og Henriette - det står alltid en hest til disposisjon her, om du skulle ønske å utforske de norske skoger. ;)

  6. Henriette ytrer:

    Ã…h Irene, en HEST! *G*

    Jeg håber der følger et meget udførligt grundkursus med, for jeg er den type som sidst har siddet på en sådan, da jeg var 8 og der var ponyridning på den lokale dyrskueplads hjemme i Nordjylland. Mine talenter for ridning må derfor siges at være meget små, måske endda ikke-eksisterende ;-)

  7. Irene ytrer:

    Du er kanskje ikke helt lik Michael, som første gang han prøvde Cesar (og vel omtrent første gang han red) ble servert en serie bukkesprang og røk av sÃ¥ det sang. HvorpÃ¥ han selvfølgelig sier “den er kjøpt”. :D

    Min borkete hårfagre gamp er av den snille sorten, så det er omtrent like trygt som å ta trikken. Dessuten - og kanskje enda viktigere - det er slettes ikke nødvendig å ta en ridetur, men rett og slett bare nyte late dager med noen ekstra glass vin er absolutt en option!

  8. Henriette ytrer:

    Se hvad det angår, er jeg jo anderledes erfaren! ;-)

  9. Michael ytrer:

    Henriette! Jeg tilslutter mig at det ville være hyggeligt hvis du havde tid og mulighed til at tage en tur herop en gang.

  10. Henriette ytrer:

    Michael: Der arbejdes på sagen! *S*

    Jeg regner med, at jeg snart får besked om, hvornår jeg kan holde lidt ferie og fri og så kan ingen længere vide sig sikre! ;-)