minnes i kjærlighet

Kjærligste minner

Pussig Pus

Jeg kan ikke fatte at det allerede har gått et år.
Et år uten å stikke nesen i den bløt-bløte pelsen din, et år uten å sovne med din fornøyde purring fra et sted der under dynen, i armkroken min. Savnet har vært der, men mest av alt en dyp takknemlighet for at du valgte å la meg bli din helt spesielle menneske-venn. Katten er selvstendig, sies det. Å ja, selvstendig var du, men allikevel så utrolig tydelig MIN venn! Du ga meg gaven å stole fullt og helt på meg.

I dag har jeg tent et lys pÃ¥ graven din og lagt frem tre røde roser, med en hviskende takk fra meg og de som lærte deg Ã¥ kjenne og bli glad i deg. Du var ikke “bare en katt” for noen av oss - du satte dype spor med blendavaskede pusepoter.

Og hvem vet - kanskje var Missen, som ved et forunderlig skjebnens sammentreff kom inn i livet mitt den samme timen jeg mÃ¥tte gi slipp pÃ¥ deg, en gave fra deg til meg - en ny grÃ¥ kattepels jeg kunne grÃ¥te savnets tÃ¥rer inn i… og som samtidig ga meg ny glede fra det øyeblikket du ikke var mer.
Hvem vet…

Trå med friske poter der oppe i kattehimmelen et sted, kjæreste pusen min, og send en hilsen til krigeren Gizmo - der oppe går dere kanskje sammen med høye haler med koseknekk ytterst.

Pussig Pus

Pussig Pus
September 1988 - Oktober 2003

Comments are closed.