fin-fin pånnipels

Jeg har endelig fått skrevet litt om min ilddåp som båtfører. De bevingede ord, og ikke minst noen Kodak-moments kan beskues under Visualisering - sjå kor pila peikar <---

Så hva har da skjedd denne uken, mon tro? Et stk tredagers-stølhet etter ridetimene mandag. Men hva ofrer man vel ikke for ridekarrieren? *s* Dessuten er det så absolutt verdt det, økten var jo makeløst morsom! (Som tidligere beskrevet under her.)

Onsdag var jo St.Hans, og vi var invitert bort på grilling hos noen naboer. (Slik omtrent, alt er jo naboer på landet.) Men vi feiget ut da himmelens sluser åpnet seg, og jeg, som den frossenpinn jeg er, ikke helt kunne se den ekstatiske glede ved å hutre seg igjennom et grillmåltid uten grillvær - selv ikke under tak.
Men vi ble bedt bort på litt vin hos nesten-naboene litt senere på kvelden. Der fikk vi bli med en tur opp på låven for å se på noen gamle slededeler, (eller hva det nå er, skal legge ut bilder for nærmere klassifisering ved anledning) som vi kunne få dersom vi ville det. Ellers ville han bare kaste de. Klart vi ville ha!
Torsdag kjørte han det hjem til oss, og så langt ser det ut til at det er et stk understell til en kane, og så en eller annen underdel til noe annet med hjul. Vel, vi finner vel ut av det. Blir uansett spennende å se hva vi kan få det til å bli etterhvert? (Ved....? *s*)

Jeg har ikke trent Óðinn svett i det siste, for å si det sånn... (Understatement of the Century...) I går (lørdag) fant jeg det var på tide for både hest og matmor å bevege våre muskelløse kropper litt. Jeg tauet meg meg Óðinn ut på tur, vi trasket litt i skogen, og litt langs sykkelstien (jada, saksøk meg!). Han er ikke så lett å få til å gjøre særlig annet enn å tusle, traske. Forsøkte å få ham til å løpe littegranne, men det ble mest gåing. Ved returpunktet gav jeg ham bestikkelsen - jeg trykket i ham et par epler, før vi snudde og gikk hjem. Hjemover var det litt enklere å trene på temposkifte, men samtidig vil jeg IKKE lære ham at det er greit å løpe hjemover (man skaper seg jo ikke problemer fra begynnelsen av), så det jeg baserte treningen på var å få ham ned i skritt hver gang han var oppe i tølt/trav. Og der fikk jeg meg en riktig så hyggelig overraskelse! For selv når vi var svært nær Cesar og hjemmet, så trengte jeg bare å si "roooolig" - så gikk han momentant over i skritt! Makaløs Manik!
Tenk om det også fungerer fra ryggen? Vel, det vil tiden vise.
Da vi “parkerte” i gÃ¥rden, holdt Michael ham litt, og jeg tok frem en krakk og satte meg opp pÃ¥ Óðinn fra begge sider et par ganger. Der ogsÃ¥ kunne jeg ikke helt dy meg, jeg sjenklet ham forsiktig og fikk ham til Ã¥ gÃ¥ et par skritt - sa “roooooolig” - og han sto! EtterpÃ¥ satte Michael seg opp en gang ogsÃ¥. Go’pÃ¥nnin sto rolig og fint, men jeg kunne se at helt trygg var han nok ikke.

Comments are closed.