forskrudd empati

Ensomme boller kan bli lei seg!

Boller har også følelser, kan du spise to, da kan du spise tre, så la ikke den siste bli liggende tårevåt forlatt tilbake i disken.
Og hadde kanskje ikke du blitt trist om du hadde vokst deg stor, sunn og grønn, gul eller kanskje rød for deretter å bli etterlatt som et vissent bevis på at du ikke var en likeverdig del av et godt måltid? Så spis opp grønnsakene dine! De smaker langt bedre enn sitt rykte.

Tristhet eies selvfølgelig ikke ene og alene av boller og grønnsaker. Jeg har fremdeles et flik av dårlig samvittighet for alle de stygge ordene jeg sa til leiebilen vi hadde mens Willy Volkswagen var på sykehuset. Den ble faktisk så bedrøvet at den gråt hull i lydpotten sin! Er ikke det hjerteskjærende trist, så vet ikke jeg!

Da jeg hadde mistet katten min til fronten av en bil tilbake i 1988 fikk jeg velge meg ut en ny pusekatt i et kull av fire-fem viltre galninger. De spratt rundt, hoppet og lekte voldsomt med hverandre i yr livsglede som bare et kull med kattunger kan fremvise. Bortsett fra en liten frøken som litt engstelig sto i utkanten og betraktet de andre.
Gjett hvilken som ble med meg hjem…?
Mamma sa i etterkant at hun ikke var et øyeblikk i tvil om hvem jeg ville velge.

Da jeg skulle handle ny hest mot slutten av 2003 skulle jeg ha en ukomplisert og snill hest med minst mulig issues. Vi reiste til Geilo og sÃ¥ pÃ¥ en hest som jeg pÃ¥ forhÃ¥nd hadde bestemt meg for Ã¥ ikke kjøpe. Den var skvetten, vanskelig Ã¥ fange og hadde en tendens til Ã¥ løpe ut i nærheten av stup og slikt. Men siden vi hadde gjort en avtale, ville jeg ikke trekke meg, og reiste for Ã¥ se pÃ¥ gampen for “syns skyld”. Jeg tror det tok meg omtrent fem minutter Ã¥ bli nesegrus forelsket i Óðinn…
Michael sa etterpå at han visste det kom til å bli slik.

SÃ¥ mye for Ã¥ være mørk, mystisk og uforutsigbar…

Når det er sagt så fikk jeg over 15 vidunderlige år med min nydelige Pussig Pus, og Óðinn skal, om ikke skjebnen spiller seg ufint inn på banen, bli hos meg til tiden er inne for ham å si opp abonnementet. Noen av mine uoverveide, følelsesbaserte valg her i livet har vist seg å være de beste.
(Og en hel gjeng av de har ikke vist seg å være i nærheten engang, men i denne natten telles kun de lykkelige.)

…og dette skulle egentlig handle om noe fullstendig annet,
men det kan fort komme en dag i morgen!

4 kommentarer til “forskrudd empati”

  1. Uffe ytrer:

    Tak fordi jeg måtte læse med. Du er jo poet!

  2. Merlin ytrer:

    Ingen tvil om hvem som er poeten i vår lille familie, store med de firbenede. Men du jeg lurer på; velger du menn som du velger boller og katte? Du trenger ikke svare her! ;)

  3. Irene ytrer:

    Tusen takk, Uffe, for en svært hyggelig kompliment!
    Jeg har akkurat såvidt begynt å grave i din skattekiste av skriblerier og har moret meg svært!

  4. Irene ytrer:

    Michael, min fagre gjødselsblomst, du kan trygt anta
    at selv ikke min medlidenhet er totalt grenseløs!
    :o)