det er ikke bare meg

som ikke setter det minste pris på å bli tatt bilde av.

Freia har en liten bestevenninne, som hun ofte er ute på tur med.
De leker godt og trives utmerket i hverandres selskap.
Ronja er en liten BC, full av fart og livsglede, Freia er ikke mye dårligere og i sammen er de usedvanlig morsomme å observere.
Siden jeg vanligvis er altfor lat har bedre ting å foreta meg, så er jeg sjelden med på tur, når Michael og Freia er ute sammen med Ronja og hennes eier.

Så jeg ba Michael om å ta noen bilder av hundene,
hvorpå Michael forteller meg at Ronja hater å bli tatt bilde av.
Hun kryper sammen og blir helt rar med en gang et kamera tas frem,
og blir ikke seg selv igjen før det legges vekk igjen.
En hund som er redd for kamera?!
Det var bortimot det dummeste jeg hadde hørt.

Men jeg måtte visst bite i meg skepsisen
da Michael presenterte følgende bevis for en ukes tid siden…

Ronja

“Jeg vil ikke! Ta det vekk!”

Gjemmer seg hos mamma

Og da han la kamera vekk,
så ble hun sitt gamle, glade, lekne seg igjen.
Hvilket det av åpenbare grunner ikke finnes bildebevis på. ;-)

Jeg forstår deg godt jeg, Ronja, selv om jeg kan forsikre deg om
at du er tusen ganger mer fotogen enn meg!

3 kommentarer til “det er ikke bare meg”

  1. Camilla ytrer:

    Det tror jeg så alldeles på!
    Har vært bort i det samme, men ikke *så* tydelig! Det nærmeste jeg har sett er hunder som går vekk og snur seg hver gang, men virkelig ikke så ille! Dakkar tuppalille!

    Det er hun vi så vidt hilste på i stallen når vi så på føllet?

  2. Irene ytrer:

    Det var Ronja dere hilste på da, ja!
    Det rare er at hun reagerer på samme måte om det er vanlig kamera eller mobilkamera. Smart hund?

  3. Annika ytrer:

    Akkurat sÃ¥nn var Lady, vÃ¥r gamle hund ogsÃ¥. OgsÃ¥ ho var BC, og kraups saman kvar gang eg prøvde Ã¥ ta eit bilde av ho. PÃ¥ enkelte av bilda sÃ¥g det ut som ho hadde fÃ¥tt juling av fotografen…