Arkiv for May, 2006

de kompliserte eller-spørsmål

Thursday 25. May 2006

Med fare for å komme med en bastant og uvitenskapelig generalisering basert på syltynt forskningsgrunnlag:

Menn forstår rett og slett ikke enten/eller spørsmål.

Dette har muligens noe å gjøre med multitasking, som jo som kjent er kvinners forse og heller sjeldent observert hos menn. Skal man besvare et enten/eller spørsmål, så må man jo faktisk forholde seg til flere ting på en gang, og det er kanskje der det farer så galt avsted?

Hvor ofte har du ikke spurt en mann om “vil du det eller det?” og til svar fÃ¥tt et enkelt “ja”.
Ja til hva da? Ok, dersom spørsmÃ¥let er feks “vil du ha is eller kake” sÃ¥ er det stor sannsynlighet for at det enkle ja-et er et “ja takk, begge deler”. Men i svært mange tilfeller sÃ¥ er det jo slik at det ene alternativet ikke kan kombineres med det andre. “Vil du kjøre, eller skal jeg?”. “Ja”. ??!

I dag hadde vi en vidunderlig deilig ridetur hvor vi utforsket en riktig “krøttersti” av en vei. Bokstavelig talt over stokk og stein red vi. Falne trær som vi mÃ¥tte forsere pÃ¥ vÃ¥r vei, men med to gamper som vel nesten er skapt for slikt, sÃ¥ var det simpelthen bare en super tur. PÃ¥ vei hjemover igjen pekte min kjære pÃ¥ en høyde langt borte, pÃ¥ andre siden av elven som rant et godt stykke nedenfor oss. “Se til høyre, derover er den skogsvei hvor vi red forleden”. “Hvor da?” spør jeg og peker rett frem og siden pÃ¥ to punkter til høyre og venstre for midtpunktet. “Der, der eller der?” Og hva fÃ¥r jeg til svar? “Ja!”

Det er med stor sannsynlighet ikke slik at vi kvinner har sÃ¥ dÃ¥rlig stedssans som man skal ha det til, problemet ligger nok heller i at vi følger menns veianvisninger… *fniiis*

tannpleie

Wednesday 17. May 2006

I går svingte vår blide hestetannpleier, Åse, inn på tunet. Det var på tide med tannpleie for hestene igjen. Hun var her i januar og behandlet Óðinn, Huldre og såvidt Cesar. Og nå var det på tide med oppfølging for de to store, samt en runde for vesle Knotten.

Tannpleie for hest er minst like viktig som det er for oss mennesker, og heldigvis er det en økende interesse rundt om for denne type behandling. Men fremdeles er det en lang vei å gå og altfor mange hester lider under dårlig, eller totalt fraværende tannstell. Dessverre er hester generelt altfor snille og tålmodige, de lærer seg å leve med alskens smerter og jeg orker ikke engang å tenke på hvor mange som har alvorlige tannproblemer som aldri vil bli behandlet og korrigert.

Huldre Borken var den første som skulle ut i ilden i går, han er ikke spesielt begeistret for å få spekulumet i munnen, men korrigering av fortennene går som en drøm.

Før behandling av fortennene
Før behandling av fortenner
(trykk på bildene for større versjon)

Før behandling av fortenner

Etter behandling
Etter behandling av fortenner

Korrigerer tennene
Korrigerer tenner

Etter Huldre var det Cesar sin tur, han er heller ikke absolutt overbegeistret, men jobber ikke like mye i mot som sin borkete kompis.

Cesar

Før
Cesar

Etter
Cesar

Og til sist var det Knottens tur.
Han var ikke spesielt overbegeistret for å bli dopet, men under behandlingen sto han som en lett svaiende engel.
Han fikk sparket ut en fortann nede i fjor, og denne mÃ¥ vi holde øye med - i verste fall mÃ¥ vi kanskje trekke den. Ellers var det et par hingstetenner nede som var sÃ¥ lange at dersom vi hadde puttet bitt inn i munnen hans kunne det gÃ¥tt riktig ille. De sto i fare for Ã¥ perforere arteriene i overmunnen…
Mon tro om noen noensinne har tatt en gløtt i munnen hans før?

Arbeidsstillingene er ikke alltid like praktiske
Knotten

Og til sist min lille nervøse flekkete, som trasket rundt totalt uaffisert av alle ulydene. Dessuten pekte han nok litt nese til de andre, han var nemlig ferdig med årets behandling i januar. ;)
Óðinn

Flere bilder fra behandlingen kan ses her.

Noen filmer fra behandlingen:
Huldre tar det med ro - å ta fortennene er ingen sak

Men nå er det ikke like kjekt -
Huldre jobber mot og tygger og er urolig.

Huldre har fått nok dop til å senke en bøffelflokk
Litt slaff i liffa, ellers tiff toff

Puss, puss, så får du en suss - Knotten får behandling

Interessant og informativ side om hestetannpleie:
www.hestetandpleje.dk

heltinnen har returnert

Monday 15. May 2006

Heltinnen har returnert og familieidyllen er gjenopprettet

Torsdag kveld kom mamma, Hallvard og Tina, verdens skjønneste lille engelske setter, på besøk for helgen. Det er så koselig med mamma-besøk, og siden vi bor ca 7 timer fra hverandre, så blir det så altfor sjelden vi møtes. Vi har hatt en avslappende helg med god mat, skravlet masse, fått en dyptpløyende innføring i madrassenes finurlige verden og utover å titte på noen ganske nye føll, så har vi ikke hatt mye på plakaten.

De tre pusegutta lar ikke allverden rocke deres verden, så inntoget av en liten sort/hvit setterfrøken gjorde ikke nevneverdig inntrykk på de utover noen ekstra blikk den første dagen. Sofus, som er usedvanlig glad for nærhet av ethvert individ med puls, ble jo dypt fascinert og forsøkte en rekke ganger å hodekose en noe skeptisk fuglehund.

Men så har vi Missen da, vår lille grå heltinne - hun kom, så og forsvant. For en liten gråmiss som med den største selvfølgelighet skritter over 35 kg leken polarhund, var en bitteliten fremmed hundefrøken litt vel mye å takle. Så siden torsdag har hun knapt vært å se, bortsett fra at vi har kunnet skimte henne en og annen gang oppe på hemsen i skjulet. I kveld var kysten klar, så da fikk jeg endelig hentet henne inn igjen.

Og nå har hun fått dekket de mest basale behovene, et par munnfuller mat og det som åpenbart var viktigst - kos! Vi er atter igjen i harmoni og kan trygt gå til sengs vel vitende om at alle de firbente er mette, trygge og tilfredse.

historisk sus

Tuesday 9. May 2006

Forholdsvis langt fra sjøen, i midten av ingenting, langt inne på en privat skogsvei kom vi over en liten historisk flik fra mitt arbeid.

Sportsmaster 15′VS
fra før 1978

Sportsmaster 15'VS

BÃ¥tsesongen er i gang for fullt,
men ikke riktig for denne lille Skibsplasten

milde mai

Sunday 7. May 2006

Enda en helg går ubønnhørlig mot sin ende.
Jeg skal ikke engang tenke på å klage, for min tilfredshet har steget proporsjonalt med temperatur og antall soltimer. På jobben er det bare moro for tiden, høysesongen er i gang for fullt. Telefonen står ikke stille og dagen føles over nesten før jeg har logget på min pc. Jeg trives aldri riktig så godt som når jeg er på grensen til å hyperventilere pga stress. ;) Det eneste skåret i gleden er en trist nyhet vi fikk tidlig denne uken. Slik sett ikke uventet, bortsett fra tidspunktet. Men mer om det siden, når det hele er offisielt.

Mai er proppet full av fridager og happenings. Til helgen kommer mamma og Hallvard pÃ¥ besøk, gleder meg! Tirsdagen etter er det klart for runde to med hestetannlegen. Hun skal gjøre ferdig arbeidet pÃ¥ Huldre og Cesar, samt se pÃ¥ Knotten. Denne gangen skal jeg forsøke Ã¥ huske Ã¥ ta bilder ogsÃ¥. Det er virkelig fascinerende, hvordan hun arbeider med gigantiske tannlegeinstrumenter. Og ikke minst viktig! Det virker heldigvis som om flere sakte, men sikkert fÃ¥r opp øynene for hvor viktig det er med skikkelig tannstell ogsÃ¥ pÃ¥ hestene. Jeg er overbevist om at mange “problemhester” bunner i galt og for dÃ¥rlig tannstell. For ikke Ã¥ snakke om galt og feiltilpasset utstyr. Det gjør meg sÃ¥ uendelig trist Ã¥ vite hvor mange hester som gÃ¥r time etter time med for trange saler eller som er snurpet sammen av for stramme nesereimer feks. Jeg har overhodet ikke alle svarene, eller forfekter Ã¥ gjøre kun riktige ting med mine hester, men jeg forsøker ihvertfall Ã¥ gÃ¥ noen skritt i riktig retning hver dag.

Blant disse skrittene er at vi i det siste har blitt atskillige hakk bedre til å trimme gampene våre. De siste fire dagene har vi ikke hatt mindre enn tre flotte rideturer sammen, Michael og jeg. Det er så deilig å være ute i naturen sammen med hestene, nyte solen og bare føle total avslapning.
I dag hadde vi til og med Freia med på tur i skogen. Hun er ingen heltinne, vår store polarhund, hun synes hestene er i overkant spennende, så hun holdt behørig avstand og sendte oss noen usikre blikk. Men det blir nok bare bedre med tiden, og det beste med det hele er jo at vi får trimmet både oss, hestene og hunden på en gang. Det er jo nesten en liten kindereggopplevelse det!

En mann, hans hund og hans hest

Michael, Cesar & Freia
(Trykk på bildet for større versjon)

To flotte gamper

Cesar & Huldre Borken
(Trykk på bildet for større versjon)

familieforøkelse

Thursday 4. May 2006

Sliten, men fornøyd, etter hva som åpenbart hadde vært en fabelaktig weekend i Amsterdam, returnerte min kjære søndag kveld. Med seg hadde han et par hvite toblerone (nam) og litt deilig ansiktspleie til meg.

Og et lite adoptivbarn

Hils på Gustav

Gustav

Gustav er litt sjenert og klør seg litt usikkert på tærne av all oppmerksomheten, men han slo seg heldigvis raskt til ro sammen med sine nye venner. Fly-flyen, Gustav Giraff og sauen Albreeecht tok godt i mot ham og ganske hurtig stakk de hodene sammen og sladret litt om løst og fast.

arbeidet adler mannen

Monday 1. May 2006

…og sliter ut kvinnen.

Hvilket i og for seg kan forklare en rekke fenomener. Slik som at kvinner gjerne skiftes ut med en yngre modell etter et uvisst antall løpemeter. “Inn til service? Nei, jeg tror jeg skifter til en nyere versjon”. NÃ¥ skal jeg innrømme at jeg foreløpig er forskÃ¥net fra akkurat det scenariet. Jeg er vel heller i sÃ¥ mÃ¥te selv den yngre versjonen, dog er det viktig Ã¥ pÃ¥peke at det foregikk fullstendig uten overlapping og i fredelige former.

Men tilbake til arbeid - noe som for øvrig er et tilfeldig sammentreff, men allikevel ikke helt upassende på en dag som denne? Det har seg altså slik at jeg har vært gressenke denne helgen. Min kjære og resten av legekontoret (bortsett fra pasientene, må jeg understreke) er denne helgen på sin årlige ovale weekend i en eller annen storby, denne gangen er det Amsterdam. Så mens han nyter dagene og kjenner på storbypulsen forsøker jeg å holde meg virksom her hjemme. Noe som er vanskelig nok når ens mest utpregede egenskap ved siden av et uforutsigbart temperament er sterk iboende latskap.

Men så har det seg altså slik at vi etter to, nei hjelp, tre år i dette huset endelig har klart å sette igang Prosjekt Oppussing. Det er mye på planleggingsstadiet fremdeles, slik det har vært de siste år, men det har udiskutabelt flyttet lenger frem i køen. Michael har malt og pusset opp et av rommene i første etasje og skal innrede det til kontor. Og da skal han få tilbake skrivepulten jeg har lagt min klamme hånd på de siste årene. Jeg har fått ny. Hele gårsdagen gikk med på å montere skrivepult og rydde opp i gamle papirer. Det ble kastet med hard hånd og resultatet ble jeg riktig så fornøyd med.

SÃ¥ la meg da blottlegge meg fullstendig og vise dere de grufulle før- og de noe bedre etterbildene. (Fabelaktig Ã¥ tenke pÃ¥ er det da at vi mÃ¥ flytte alt sammen igjen om noen uker, da det er planlagt oppussing og maling av rommet… hurramegrundt).
Nuhvel, her er altså min yndige lille plass i går formiddag:

Skrivebord før

Og her er resultatet etter et latterlig antall timer

Skrivebord etterpå

Jeg synes jeg har vært riktig så flink jeg, om jeg må si det selv. Og det må jeg jo helst. (Men siden mannen har lovet meg å innfri min bestilling av litt etter-fødselsdagsprodukter fra Amsterdam, så skal jeg ikke klage ;) )

Legg for øvrig merke til denne fiffige detaljen:

Soveplass for pus

Her er jo det mest geniale! Siden tastaturet er plassert på en egen hylle, så er det altså her rikelig med plass for innpåslitne pelsmonstre (type pus) å slumre under skrivebordslampen, rett foran skjermen uten å ligge i veien! Er ikke det et multifunksjonelt skrivebord, så vet ikke jeg!

Jeg våger ikke engang å si hvor mange timer det tok å få alt i stand, det er jo tross alt ikke mer enn en liten krok av et stort hus, men jeg holdt på leeenge! Og i dag er jeg blitt begunstiget med en gnistrende hodepine og såre håndflater etter iherdig skrueskruing.

Igjen, jeg nevner det… arbeidet adler mannen…
Så la ham gjøre det!