Arkiv for March, 2006

en tigerstripet hodepute

Thursday 30. March 2006

To søvnige venner tett i tett

Freia og Tigerpus

Var det noen som sa “som hund og katt”? ;)

inspirasjon

Monday 27. March 2006

Inspirasjon!

Bare ordet gjør meg lykkelig!
Jeg elsker simpelthen å kjenne at inspirasjonen bobler i meg, føle at jeg får skaperlyst og skaperglede. Og mest av alt nyter jeg lysten til å skrive!
Jeg har skrevet så lenge jeg har kunnet formulere setninger med stor, rund og barnslig håndskrift. Dikt, historier, små noveller, for ikke å snakke om de utallige bøker jeg har påbegynt i mitt liv. I yngre år var jeg overbevist om at uansett hva jeg kom til å bli, så ville en stor del av min tid bli brukt til å forfatte ymse skriblerier. Jeg var nok også temmelig sikker på at jeg kom til å gi ut bøker i en eller annen form.

Og så har det slettes ikke blitt slik.
Det er vel muligens innsikten om at selv om jeg kan stokke ordene noenlunde korrekt i en setning, så er det ufattelig mye arbeid og talent som må ligge bak en presentabel karriere som forfatter. Og ikke minst en drivkraft som jeg nok mangler tilstrekkelig av.
Men jeg føler allikevel overhodet intet savn etter å ha navnet mitt på en bokrygg, jeg er kun en glad amatør som finner umåtelig stor glede i å leke med ord.

Og som digresjonens sanne mester har jeg selvfølgelig igjen klart å ramle helt utenom det jeg egentlig skulle formidle!
Inspirasjonen!
Noen ganger snubler man litt tilfeldig over den, og denne gangen fant jeg den da jeg via diverse omveier landet i “Life & Business Blog”. Dette er en mann som skriver drivende godt pÃ¥ flere omrÃ¥der, noe jeg sÃ¥vidt er begynt Ã¥ utforske (og misunne en anelse), men det er stikkordet katt og kjærligheten til disse som var utgangspunktet denne gang. Michael anbefalte meg Ã¥ lese hans beretning om “Den halve kat”. Og derfra var veien kort til Ã¥ scanne bÃ¥de hans og “Madames huskeblog” etter flere kjærlighetsfylte glimt fra en katteeiers hverdag. Og jeg fant flere historier som ga meg bÃ¥de varme om hjertet og mang en god latter. (Som feks denne: “En kat forsvinder”)
Men mest av alt ga det meg inspirasjon til Ã¥ fylle mitt eget lille hjørne av verdensveven med bilder og noen ord om vÃ¥re firbente purrende pelsmonstre. SÃ¥ ogsÃ¥ min lille “trip down memory lane” i innlegget rett under dette.
Og selv om dette ikke akkurat går inn i historien som en av de større litterære bragder, så har jeg ihvertfall hatt glede av å skrive litt om våre firbente i kveld. Og for den inspirasjonen skal de begge to ha en virtuell blomst som takk!

Merkelig dog at inspirasjon til Ã¥ rengjøre, rydde eller pusse opp alltid ser ut til Ã¥ reise rett forbi min adresse…?

one down, eight to go

Monday 27. March 2006

Et tilbakeblikk
fra noe som ogsÃ¥ kan være en katteeiers hverdag…

— 21. november 2005 —

Jeg var sikker på at vi ville miste Felix i helgen

Min livsglade og eminente jeger, stolte Panterpus, Sofus’ tÃ¥lmodige lekeonkel, vÃ¥r merksnodige ADHD-katt, langbente raring, Laban Liggestilling, Aristokratiske pøbel, familiens Helkvelds Underholdningsobjekt.

Vi vet ikke sikkert hva som har skjedd ham, men antar at han kan ha hatt et noe ublidt møte med en bil. Lørdag kveld var vi på vei ut døren for å spise middag sammen med noen venner, Felix lå i ytterste gangen og Michael skulle løfte ham inn. Da skrek han og hadde åpenbart VONDT i mageregionen. Men han gikk tilsynelatende ubesværet og hadde ingen synlige skader, så vi tenkte han kanskje hadde forbigående, banale magesmerter.

Men da vi kom hjem noen timer senere hadde tilstanden hans forverret seg betraktelig. Han lå på sofaen med tidenes verandaleppe og hyperventilerte med tydelige smerter for hvert pust. Michael kjente på kjevebenet, men det var heldigvis ikke noe brudd der. Vi laget en base til ham på badet hvor han hoppet opp på vaskemaskinen (et av yndlingsstedene hans).

Morgenen etter lå han nede på teppet jeg hadde lagt til ham på gulvet og så slettes ikke det minste frisk ut. Ikke tok han til seg noe å drikke heller. Han hadde åpenbart smerter innvendig og lå rett ut.

Syk Felix
(trykk på bildene for større versjon)

Min lille panter! :(
Her har hevelsen i verandaleppen nesten blitt borte igjen.
Syk Felix

En stund på søndagen trodde både Michael og jeg at det snart var over. Han var seriøst dårlig og hyperventilerte stadig. Michael ga ham smertestillende i samråd med vakthavende veterinær.

Jeg kan ikke huske sist gang jeg har grått så mye, jeg vet jeg er særdeles tussete etter dyrene mine, men de er jo liksom barna mine da. Og jeg er like glad i alle kattene mine, har overhodet ingen å miste, men Felix er liksom bare Felix - mitt hjertesmertebarn som ikke kan forklares, han må oppleves.

Felix er bare litt over to år - han skal jo ha mange, mange år igjen å gjøre uforklarlige merkelige ting på!

I dag morges var jeg overbevist om at jeg kom til å møte en død kropp på badet, men brått var han blitt betydelig bedre! Han drakk endelig vann etter halvannet døgn og var for første gang skikkelig våken og interessert i å komme seg ut fra badet.

En litt mer våken pusekatt - men absolutt ikke helt i lodd
Syk Felix

Var hos veterinæren i dag med ham og selv om han åpenbart ikke var helt i form ennå, så mente han at dette kom til å gå helt bra. Dersom det var indre skader av betydning ville han bare blitt dårligere, og han var også trygg på at det ikke var hodeskader som ville gjøre at han brått bikket over. Det siste han sa til meg før vi gikk var at han ville jeg skulle ringe og gi ham en oppdatering i løpet av de nærmeste dagene. (Noen som undrer på hvorfor jeg er utrolig glad i veterinærene våre?)

I ettermiddag/kveld har han stadig virket bedre og friskere, og etter en ubeskrivelig slitsom helg med panisk sorg og redsel er jeg endelig etterhvert blitt temmelig glad og forholdsvis trygg på at han står det over. Heretter er det dog på med bomullsdress og reflekser om han skal utenfor døren! ;)

Det er utrolig hva disse kattene kan stå over, og det er kanskje noe sannhet i at de har ni liv. Felix har minst brukt et av de nå. Jeg krysser fingrene for at han er over det verste og at alt er like bra med ham som det virker.

— — — — — — —

Jeg behøver slettes ikke å skrive dette her for å minnes alle følelsene som raste gjennom meg i disse ubeskrivelig vonde dagene, men vil gjerne dele det med alle dere der ute som vet hva det betyr å gi sin kjærlighet til pelskledde firbente venner.

Ikke mange dager etter at alt var så dramatisk og døden virket uunngåelig var Felix fullstendig tilbake til sitt gamle jeg.
Men jeg var det ikke. Fremdeles den dag i dag kjenner jeg det ekstra kjærlige stikket i hjertet hver gang jeg ser ham.
Det føles som om jeg har fått en ekstra sjanse.
En ekstra sjanse til å øse kjærlighet over ham.
En ekstra sjanse til å lære panteren bedre å kjenne.

Og det er ikke så rent lite.

forskrudd empati

Friday 24. March 2006

Ensomme boller kan bli lei seg!

Boller har også følelser, kan du spise to, da kan du spise tre, så la ikke den siste bli liggende tårevåt forlatt tilbake i disken.
Og hadde kanskje ikke du blitt trist om du hadde vokst deg stor, sunn og grønn, gul eller kanskje rød for deretter å bli etterlatt som et vissent bevis på at du ikke var en likeverdig del av et godt måltid? Så spis opp grønnsakene dine! De smaker langt bedre enn sitt rykte.

Tristhet eies selvfølgelig ikke ene og alene av boller og grønnsaker. Jeg har fremdeles et flik av dårlig samvittighet for alle de stygge ordene jeg sa til leiebilen vi hadde mens Willy Volkswagen var på sykehuset. Den ble faktisk så bedrøvet at den gråt hull i lydpotten sin! Er ikke det hjerteskjærende trist, så vet ikke jeg!

Da jeg hadde mistet katten min til fronten av en bil tilbake i 1988 fikk jeg velge meg ut en ny pusekatt i et kull av fire-fem viltre galninger. De spratt rundt, hoppet og lekte voldsomt med hverandre i yr livsglede som bare et kull med kattunger kan fremvise. Bortsett fra en liten frøken som litt engstelig sto i utkanten og betraktet de andre.
Gjett hvilken som ble med meg hjem…?
Mamma sa i etterkant at hun ikke var et øyeblikk i tvil om hvem jeg ville velge.

Da jeg skulle handle ny hest mot slutten av 2003 skulle jeg ha en ukomplisert og snill hest med minst mulig issues. Vi reiste til Geilo og sÃ¥ pÃ¥ en hest som jeg pÃ¥ forhÃ¥nd hadde bestemt meg for Ã¥ ikke kjøpe. Den var skvetten, vanskelig Ã¥ fange og hadde en tendens til Ã¥ løpe ut i nærheten av stup og slikt. Men siden vi hadde gjort en avtale, ville jeg ikke trekke meg, og reiste for Ã¥ se pÃ¥ gampen for “syns skyld”. Jeg tror det tok meg omtrent fem minutter Ã¥ bli nesegrus forelsket i Óðinn…
Michael sa etterpå at han visste det kom til å bli slik.

SÃ¥ mye for Ã¥ være mørk, mystisk og uforutsigbar…

Når det er sagt så fikk jeg over 15 vidunderlige år med min nydelige Pussig Pus, og Óðinn skal, om ikke skjebnen spiller seg ufint inn på banen, bli hos meg til tiden er inne for ham å si opp abonnementet. Noen av mine uoverveide, følelsesbaserte valg her i livet har vist seg å være de beste.
(Og en hel gjeng av de har ikke vist seg å være i nærheten engang, men i denne natten telles kun de lykkelige.)

…og dette skulle egentlig handle om noe fullstendig annet,
men det kan fort komme en dag i morgen!

hun er en båt uten anker

Thursday 16. March 2006

hun har hue fullt av tanker
og et hjerte som banker
for ting som hun tror på
hun har ikke sko på
hva er det du glor på

Som min egen personlige evighetskarusell spinner dagene forbi. Til tross for at all sneen forteller om vinter, så lover kalenderen og den tidvise solen at det nærmer seg vår. Jeg kjenner energien sakte er på vei tilbake i takt med stadig lysere ettermiddager. Deilig!

I helgen var det kurs med Margit igjen.
Disse helgene har virkelig blitt et kjærkomment avbrekk og lyspunkt i hverdagen! Det er så morsomt å arbeide med meg selv, Huldre og Óðinn. For ikke å snakke om å være en del av et fellesskap som til tross for mange ulikheter har en felles plattform - interessen for og gleden av hesten!
Margit legger timene opp fullstendig etter hvor man er og i hvilken retning man ønsker Ã¥ klatre oppover sin helt personlige kunnskapsstige. Hun er utrolig dyktig pÃ¥ Ã¥ vektlegge det positive og ikke minst til Ã¥ fÃ¥ en til Ã¥ føle seg vel med det nivÃ¥et man er pÃ¥. Her “konkurrerer” vi ikke med andre enn oss selv og vÃ¥r egen utvikling og læringskurve.
Nå synes hun vel muligens at jeg er i overkant enkel å glede til tider, men det er så dypt-inn-i-hjerteroten-godt å merke hvordan helt marginale korrigeringer av egen adferd gjør at språket brått blir forståelig for hesten. De ørsmå detaljene i kroppspråk, tøylebruk, sjenkler - U name it - som kan gjøre himmelvid av forskjell. Å jobbe sammen med hestene mine er jo bare fabelaktig morsomt og uhyre givende! Så la gå at jeg er enfoldig enkel å tilfredsstille fra tid til annen ;)

Lage og May-Britt har fått ny webside - Hestehoven - ta en titt!
Der finnes massevis av bilder og informasjon, bla fra kursene med Margit og av alle de flotte firbente beboerne i stallen deres.

Jeg tillater meg å stjele et lite bilde derfra -
av Óðinn og meg i helgen

Óðinn
Legg spesielt merke til de vellykkede ørevarmerne..! :-)

Med mp3-spilleren fylt opp av Raga og annet øregodt setter jeg nÃ¥ kursen for Lillestrøm og “Sjøen for alle”.
Stakkars Michael må stelle heimen og passe på de ni firbente barna helt alene i en uke, og det krever sin Mand, kan jeg love!

- kommer plutselig tilbake -

sol, sne og søndag

Wednesday 8. March 2006

For et fabelaktig helgevær!
En snerik vinter her sør, samt gnistrende solskinn og vennlig dagtemperatur. Kan man ønske seg noe mer?
Søndag hadde vi bestemt oss for en ridetur etter hestenes frokost, men da Michael meldte om morgenen at gradestokken viste mer enn 23 blå fant vi ut at det var noe kaldt vær for svette hester, så jeg snudde meg fort over på den andre siden og sov fornøyd videre.

Senere på dagen hadde en vennlig sol varmet været såpass at vi fant det for godt å sale opp gampene allikevel. Og hvilken deilig tur det ble! To fornøyde ekvipasjer skrittet rolig avsted. Kameraet ble også med på turen, slik at vi kunne sikre bevis på at hestene faktisk tidvis brukes til noe annet enn fager plenpryd også!
Pga en svært generøs Kong Vinter er alle våre vanlige rideveier og hele skogen dekket av meterhøy sne, så vi tuslet kun langs veien. Deilig med hester som tåler litt trafikk uten å dåne, for hytteturister kom i flokk og følge på vei hjem.

Svært laaaangsomme og dovne havremopeder ble brått forandret til fyrrige gangere da vi vendte nesen hjemover igjen.
Rart med det… hjem, kjære hjem!?

Tror jammen meg ogsÃ¥ at Michael koste seg pÃ¥ tur, selv om han nok synes det blir vel mye tjatring fra undertegnede. Som det urbarnet han er, sÃ¥ synes han det er deilig Ã¥ nyte naturen uten altfor mange ekstra lydeffekter…

For temmelig spesielt interesserte finnes flere bildebevis her.

Til helgen er det kurs igjen!
Gleder meg masse, masse til å trene med Huldre, men aller mest til å jobbe videre med Óðinn. Han er så god om dagen, humrer blidt og synes det er helt greit med litt kos nå og da.

Tiden er inne for å stryke de fem små pelsmonstrene god natt og lete meg frem til søvnen.

et nytt lite liv

Thursday 2. March 2006

Gratulerer så mye til mor Missy,
May-Britt og Lage med årets førstefødte i Stall Walker!

I natt sÃ¥ det vakre langbente hoppeføllet til Missy og Dash dagens… eh… nattens lys for første gang. Vi mÃ¥tte jo opp en tur og hilse pÃ¥ den nydelige flekkete i ettermiddag, og jeg er like lettsolgt som alltid - hun er bare enestÃ¥ende herlig! Gleder meg til Ã¥ se hvordan hun utvikler seg etter hvert, og ikke minst Ã¥ beskue henne frese rundt ute. Hun viste allerede gode tendenser inne i den romslige boksen.

Flere bilder kan beskues her.