Arkiv for February, 2006

Ã¥ vestland, vestland

Wednesday 22. February 2006

Bergen, herlige Bergen!
Hadde en vidunderlig helg i vestlandets hovedstad. Meldte meg forholdsvis frivillig til å delta på båtmessen og fløy lystig avsted torsdag morgen. Da jeg gikk av flyet tittet solen frem innimellom vennlige skyer og vinden blåste friskt. På flybussen inn til byen satt jeg med store øyne og sugde til meg alle nye og gamle inntrykk fra byen jeg er så glad i. Hele ettermiddagen sto jeg på messen sammen med forhandleren vår og koste meg virkelig med å høre den bergenske dialekten klinge overalt.
På kvelden vandret jeg over bryggen på vei til middag og brått ble jeg overveldet av lukten - det luktet Bergen, mitt kjære Bergen! Så kjent, så kjært! Alle gode og mindre gode følelser og minner fra 11 år i byen flommet opp i meg og jeg kjente meg så uendelig hjemme! Hvordan i alle dager kunne jeg la det gå over tre år før jeg besøkte byen igjen? Jeg vandret på lette sveveføtter og kunne ikke annet enn å smile.

Fredag ettermiddag hentet Niten meg på messen og hvor var det deilig å se henne igjen! Verdens herligste, beste venninne!
Vi skravlet ustanselig i munnen på hverandre og det fortsatte vi med stort sett hele helgen. Endelig fikk jeg da også hilse på Roy (som skal ha all ære for å holde ut med to tytende kjerringer ;) ) og ikke minst Gina-pusen! Hvilket vidunderlig vakkert vesen!

Vakre Ginapus

Jeg ble selvfølgelig dypt forelsket og opphevet meg selv straks til tante og potensiell arvtager! Og jammen ble jeg ikke tilgodesett som sovepute ved et par anledninger i løpet av helgen også.
Niten og jeg skravlet til langt på natt både fredag og lørdag og helgen gikk så altfor, altfor fort. Søndag bar det hjem igjen, men heldigvis er det ikke så lenge til jeg returnerer denne gangen. I juli skal jeg nemlig tilbake for å delta på seminar med Amelia Kinkade. Det er første helgen i ferien vår, så da reiser både Michael og jeg og kombinerer det med noen dager i Bergen etterpå.

Tusen takk til både deg, Roy og ikke minst en liten pusefrøken for en supertrivelig helg, Blomsten! Gleder meg til du kommer på besøk i juni, så kan vi slå ihjel noen flere nattetimer med ustanselig prat. ;)

Fikk høre triste nyheter i helgen om en tidligere treningskompis og god venn fra karaten som har blitt alvorlig syk og ligger på sykehus. Du er i mine tanker og jeg krysser fingrene for deg, T!

…med fagre fjell og fjord og tronge vik…

en vidunderlig chesterfield

Tuesday 14. February 2006

Hvor tragisk er det vel ikke å ha gangsperre på mandag
av et par korte økter på hesteryggen i helgen?

Margit var her i helgen og holdt kurs igjen.
Det er så deilig å komme seg ut av stuen og være litt sosial sammen med andre, for ikke å snakke om å endelig få litt hardt tiltrengt instruksjon igjen. Hadde med meg Huldre på to økter lørdagen og vi tusler sakte fremover sammen. Jeg har det ikke travelt, bare koser meg med hesten min og med masse god, konstruktiv veiledning.

Søndagen hadde jeg med min nervøse lille flekkete, og jeg var spent pÃ¥ hvordan han ville takle det denne gangen. Det er sÃ¥ mye i verden som er skummelt for en nesetrompetspillende liten chesterfieldsofa. Mens vi ventet pÃ¥ vÃ¥r tur tuslet vi litt rundt i hallen og lekte litt “speiling”. Bortsett fra ryggingen som han ikke var helt med pÃ¥, sÃ¥ speilet han faktisk bevegelsene mine temmelig bra. Økte tempo, gikk saaaakte og stoppet samtidig med meg. Morsomt Ã¥ leke litt!

Vi fikk også nesten med oss en liten stallhjelp hjem - en søt liten jente som ble dypt forelsket i Óðinn og som fotfulgte oss en god stund der inne. Hun synes jeg var sååå heldig som hadde egen hest, og Óðinn var den vakreste islandshesten hun noensinne hadde sett. Ikke vet jeg hvilket sammenlikningsgrunnlag hun kunne ha, men hvem kan vel unngå å bli sjarmert av slik nesegrus beundring? ;) Pånnin sto ganske så rolig og lot henne gi ham gulrot og klø litt. Han liker små mennesker, de er slik akkurat passe lite skumle.

Óðinn

Timen brukte vi til enkle øvelser med kroppssprÃ¥k, flytte frempart, bakpart og ikke minst fÃ¥ ham til Ã¥ følge etter meg pÃ¥ helt slakk line. “Enkle” smÃ¥ babyskritt, men det er sÃ¥ vidunderlig herlig Ã¥ jobbe med ham! “Er det moro” spurte Margit, da jeg trasket rundt der med verdens mest fÃ¥rete, lykkelige smil og blottet 54 jeksler. Klart det er moro! Jeg simpelthen elsker den pÃ¥nnien og all jobbing som gir bare mikroskopiske resultater, fragmenter av fremgang, bare det aller minste skritt i riktig retning er en gave som gjør all tÃ¥lmodighet, frustrasjon, skuffelse mer enn verdt det. Kommer vi noensinne til Ã¥ bli en trygg ekvipasje som trasker sammen rundt i verden med den største selvfølgelighet? Kanskje ikke, men det har jeg min fabelaktige pensjonerte traver til. Óðinn er “bare” Óðinn - mitt hjertesmertebarn, sÃ¥ fÃ¥r det bli som det blir!

I mens så fryder jeg meg over endelig å ha fått muligheten til litt skikkelig instruksjon og hjelp. Etter et år med mye fremgang så har det gått trått med både inspirasjon og ideer det siste året. Jeg gleder meg til å fortsette å jobbe med ham og ikke minst gleder jeg meg over å ha tilgang til en instruktør som har en filosofi som jeg uten videre kan relatere meg til. (Er jo ikke så rent lite hønemor, skal vite, så det er ikke hvem som helst som får tafse på ham ;) )
Hun sa for øvrig i helgen at en sÃ¥ redd hest som ham hadde hun ikke vært borte i i Skandinavia. SÃ¥ da mÃ¥ jeg jo undres da, skal jeg bli motløs over alle utfordringene, eller skal jeg bli “stolt” over Ã¥ ha et slikt “unikt” kasus? :o :P

Til May-Britt og Lage så må jeg si tusen takk for eminent vertsskap lørdagen og ikke minst er jeg svært takknemlig for at Lage så tålmodig kjører rundt på oss hver kurshelg!


And now for something completely different:
Ble oppringt av en selger fra magasinet Kamille i dag. De hadde et eller annet fabelaktig blabla-tilbud. Hun ble litt snurt da jeg med min mest sukkerblide stemme erklærte at jeg ikke var imponert over bladets holdning til bruk av pels, “sÃ¥ takk, men nei takk.” Den der har jeg ruget pÃ¥ siden jeg fikk et prøveblad i posten for en tid tilbake, sÃ¥ det var pÃ¥ tide Ã¥ fÃ¥ det ut. Jeg kan tenke meg det gjør all verdens forskjell…

Nå er nattetimene kommet krypende i ekspresstog-tempo igjen, hvor blir alle disse dager og kvelder av? Jeg skal straks klø de små pelsmonstrene god natt og krype ned i sengen.

Ni pelskledde familiemedlemmer
er en utømmelig kilde til underholdning og glede

den skinnkledde rytter sadler opp igjen

Wednesday 8. February 2006

Som de drevne premiereløvene vi er *host* sÃ¥ var vi i kveld pÃ¥ første forestilling i Ã¥rets Morusrevy. Det var ikke helt uten grunn at jeg denne gangen var spesielt interessert i Ã¥ gÃ¥ pÃ¥ første forestilling, for i tredje innslag entret nemlig “Michael” scenen i noen velkjente skinnbukser… Han fikk seg bÃ¥de en overraskelse og ikke minst en riktig god latter! Det er sÃ¥ godt som et kinderegg, det. En fiffig avslutning med den danske doktor ridende ut pÃ¥ sin kjepphest skapte ekstra stor munterhet hos den parodierte.

Dagene flyr hurtig, hurtig avsted.
Overskuddet er det så som så med, men jeg er særs fornøyd med at det stadig går mot lysere tider. Hodet er fullt av planer om alt jeg skal bruke det forhåpentlig kommende overskuddet til. Ikke minst mange, mange flere rideturer på min fagre gamp!
Til helgen er det igjen kurs og jeg gleder meg! Det er så kjekt å få litt instruksjon, innspill og inspirasjon til å trene mer hest. (For ikke å snakke om den sosiale bonusen på lørdagskvelden!) Er veldig spent på hva vi kan få til med Óðinn fremover også. Jeg har et aldri så lite håp om å gi min nervøse flekkete en større trygghet og dermed gi oss en mulighet til å erobre en bitteliten del av verden sammen.

Apropos dyr! Vi mennesker er noen merksnodige vesener.
Jeg har ved flere anledninger forundret meg over hvordan enkelte mennesker som kan være svært kompromissløse med andre og tidvis bare så altfor villig til å tolke og dømme de mest mulig negativt samtidig kan være så usedvanlig tandre når de blir motsagt. Når man selv er i overkant eplekjekk så får man da sannelig tåle å få motargumenter uten å tolke det som en personlig vendetta.

- Facias ipse quod faciamus, suades -

nattens manglende lyder

Sunday 5. February 2006

Nattens timer tikker seg fremover sekund for sekund. Jeg er våken. Igjen. Rundt meg er det fritt for lyder av våkne mennesker. Ingen stemmer, ingen biler. Et stort ingenting. Kun nå og da noen stille sovelyder i rommet ved siden av.

Har akkurat sluppet inn tigerkatten. Små, bløte tigerføtter i hurtig jeg-har-ventet-lenge-hastighet strøk forbi meg så snart jeg åpnet døren. Oppe ventet han med høyt hevet viftehale på et velkomstklapp over ryggen. Han får det som alltid slik han vil.
På badet slumrer panteren oppå vaskemaskinen, strekker seg dovent og så full av selvtillit som bare en panter kan.
Grå lille engstepus har funnet roen i vinduskarmen, garnnøsterund slumrer hun mot sofaryggen. Under varmen fra skrivebordslampen ligger mini-panteren og gløtter nå og da opp på meg med et halvt øye. Og ute i hundesengen hviler en tander polarhund, smal og trett i øynene, trygg og doven i kroppen.

Jeg kommer til ro i natten. Kanskje er det en redsel for at disse øyeblikkene skal glippe som gjør at jeg gjennomgående har slike vanskeligheter med å lete meg frem til søvnen.

Små fine tråder til øyeblikksteppet. Jeg har det godt.

it all started with this condom factory

Sunday 5. February 2006

Nei, det gjorde vel ikke det, men en gratis fottur over Hardangervidda til deg som kan si hvor quoten er hentet fra. Gnagsår og stive muskler er inkludert.
Carpe Tastaturum!

Så har jeg da etter noe slikt som bortimot et års stillstand tatt et nakkegrep på meg selv og sparket i gang websiden igjen.
En lettere tilgjengelig integrert blog er verktøyet som forhåpentligvis skal gi inspirasjon til å oppdatere noe hyppigere enn tidligere. Til dere som ramler inn og måtte hyle opp i ekstatisk heliumfasett over muligheten for å spisse de bleke programmeringsfingrene deres og øse frustrasjon og rettferdig harme over de mange små uregelmessigheter og feil med script og oppsett vil jeg bare si følgende: Kunne dere sitere en middels vanskelig lærebok i kvantefysikk på første skoledag? Tenkte meg det, ja.
Jeg fifler og fofler i enfoldig glede over å stadig komme noen ørsmå skritt oppover mestringsstigen så lenge. Problemet dog med slik tidkrevende fifling, er jo at man er forholdsvis trett av layouten før man i det hele tatt har publisert den. Nuhvel.

Jeg kommer sterkere tilbake i en ikke altfor fjern fremtid!