Arkiv for January, 2005

lykken er en cup C?

Saturday 29. January 2005

SÃ¥ er januar nesten over - dagene har definitivt blitt lysere og overskuddet er sakte pÃ¥ vei tilbake! Og tro det eller ei - jeg har i grunn hatt mye pÃ¥ hjertet den siste mÃ¥neden, mye Ã¥ skrive om og mye Ã¥ mene noe om. London, Digitalt Fotobehandlingskurs, Sabur med au, leserinnlegg til Det Nye. Joda, det er nok Ã¥ ta av! Mye av dette har jeg ogsÃ¥ “skrevet” lange avhandlinger om - inne i hodet mitt. Og der har det liksom forblitt.

- Lykken er en cup C? -
Bare for å ha det på det rene - i mitt selvopptatte hav av ymse komplekser, pent fordelt over mine over 32 leveår så er det et par ting jeg aldri har hatt komplekser for. En av disse er størrelsen på frontpartiet. Selv ikke da mamma stolt (og høylydt) deklarerte for sin søster og hele hennes familie at jeg, da i en alder av omtrent 10, hadde begynt å få bryster - ikke engang da hadde jeg komplekser. Så pinlig berørt at jeg skulle ønske den berømmelige luken i gulvet åpnet seg, ja så absolutt, men komplekser? Nei.

Av naturlige (75/80B) årsaker var jeg heller aldri spesielt opptatt av BH-er. Jeg gikk faktisk ikke til anskaffelse av min første før jeg var 20 år og godt plassert som skippertaksstudent på UiB. Etter hvert har det jo blitt flere innkjøp og for noen år siden fant jeg til min irritasjon at det var omtrent komplett umulig å få kjøpt en BH i min størrelse uten en eller annen form for vattert innlegg. Jeg var (og er) til dels strålende fornøyd med min størrelse håndfull og fant (og finner) ingen grunn til å jukse til meg noe større. Nuhvel. Slik er verden og det er så visst ikke særlig enkelt å endre de store ting, krig, sult, forurensning og BH-produksjon.
Etter Ã¥ ha fÃ¥tt altfor mye spalteplass for sin brystforstørrelse deklarerte Aqua-Lene pÃ¥ God Kveld Norge at “alle piker med smÃ¥ bryster gÃ¥r med en drøm om større” eller noe i den duren. “Nei, for tenk!” sa jeg fra zappe-sofaen. Men hvem har vel nevnte dame som den akse deres verden roterer ut i fra.

Kommer jeg snart til BH-poenget?
Ikke umulig at det nærmer seg nå.
Vel, her åpner jeg Det Nye nr 2 av året for noen få uker tilbake, og med stor gyserosa skrift proklamerer de på forsiden at dette makaløse glansede nummer kan gi uvurderlig hjelp:
“Finn den rette: BH-guide fra A til G”.
NÃ¥h, interessant (nei, ok, ikke veldig, men nÃ¥r man betaler for abonnementet sÃ¥ fÃ¥r man heller lese da). Hvorfor ikke, kanskje jeg fÃ¥r noen gode tips til den saliggjørende BH for min lille cup B? Og joda, hva stÃ¥r der Ã¥ lese? “Tips! En B-cup forvandles lett til en C ved hjelp av push-up og innlegg.”
Fulgt opp med bilder av vatterte BH-er i ymse slag.
I will only say this once:
Jeg er fornøyd med min cup B og selv om man tydeligvis blir lykkeligere av å jukse til seg en C - så tar jeg sjansen!
Der har du meg!

Og resten av alt jeg mener noe om fÃ¥r jeg ta i morgen…ish…

inn i 2005

Saturday 1. January 2005

SÃ¥ stupte vi brÃ¥tt inne i det nye Ã¥ret - totalt uforberedt pÃ¥ at enda et Ã¥r er over. 2005… “smake pÃ¥” - joda, vi skal vel komme noenlunde overens vi og, skal vi ikke?
Etter utidig skryt over min uovertrufne jernhelse, mens halve bygda lå strødd rundt i en heller ufin maveinfluensa måtte jeg bare innse at Jernkvinnen hadde sine såre punkter hun og.
Natt til 31. gikk jeg i skytteltrafikk mellom sengen og badet og gryntet høyt i selvmedlidenhet mens jeg sakte lidende eller med ekspresstogføtter (alt etter i hvilken retning det bar) tråkket meg en fin sti mellom de nevnte to punkter.
I de timer jeg hadde nattetrimmen observerte jeg ikke EN bevegelse i noen lemmer eller øyelokk hos den fornøyde ryggslumrende sofapolarhund - som en venninne av oss sÃ¥ tørt kommenterte forleden - “Knall vakthund!”
Javisst!

Nyttårsaften hadde vi uansett planer om å være hjemme, for å vokte firbente gjennom fyrverkeriene, og begivenhetene til Nattens Dronning *host* gjorde ikke den saken noe mindre klar.
Sabur var allerede dagen før godt bevart i stallen til en bekjent et lite stykke unna, hvor han har selskap av tre damer og et hingsteføll. Hvilket gikk bra nyttårsaften - de var inne hele natten og hørte radio sammen, men dagen hadde ikke forløpt helt problemfritt. Hingsteføllet er som guttunger generelt - drivende nysgjerrig - og nykommeren var bare for god til å være sann - måtte bare innsnuses skikkelig Det var greit nok for Sabur, men mor syntes ikke det var så greit, hun ville ikke la folen bli venner med hvem som helst slik aldeles uten videre.
Sabur hadde fått seg et lite spark, men ikke noe dramatisk.
Litt verre var det da Michael reiste bort pÃ¥ ettermiddagen for Ã¥ gi Sabur kraftfór nÃ¥r alle hestene skulle inn for natten - mamma’n hadde fÃ¥tt seg et knall i fronten av russiske broddesko hvilket resulterte i et gapende sÃ¥r - og Michael deklarerte med iver i stemmen da han kom hjem at han hadde sydd hest!!

Ellers ble Cesar & Óðinn lukket inne i stallen med lys og radio på de verste brak-timene. Blodig fornærmet og nok noe småengstelige ble de lukket ut igjen da det verste hadde gitt seg på natten. Og siden har ikke de vært interesserte i å nærme seg stallen overhodet. Selv ikke for kveldens kraftfór - så det var nok ikke så greit.
Missen og Tigern tok det hele med stort sett stoisk ro, mens “vakthunden” var like skjør i nervene som tidligere nyttÃ¥rsaftener - stakkars liten. Felix var matmors store bekymring hele kvelden, han var ikke Ã¥ se, og jeg sÃ¥ for meg de verste scenarier om hva som kunne ha skjedd ham - stor var derfor gleden da jeg langt pÃ¥ natt i halvsøvne hørte velkjente eplekjekke poter trÃ¥kke over soveromsgulvet!

SÃ¥ senket roen seg