Arkiv for September, 2004

amnestisk superhelt

Sunday 26. September 2004

Takk til Camilla & Kenneth for en særs hyggelig helg!

Ukene går så fort og brått er det søndag kveld - igjen!
Hvor ble det av mandag-torsdag denne uken? Jeg har kun svake minner om dager som føk forbi, ettermiddagsslumretid pÃ¥ en gul, puseklort sofa og en kur jeg ikke klarte Ã¥ holde helt. Har jeg egentlig utrettet noe som helst nevneverdig denne uken? Mitt eneste hÃ¥p er at jeg egentlig er en amnestisk Superhelt (forhÃ¥pentligvis ikke trikot-kledd, da jeg ikke er… vel… sÃ¥ veltrent som jeg aldri har vært) som i de stunder jeg erindrer som sofaslumring egentlig fyker rundt (flyr kanskje, ja flyr! Hvem har vel ikke drømt om Ã¥ kunne fly, ved egen kraft?) og redder… hva eller hvem? Det er spørsmÃ¥let! Kongler? Asiatiske verb? Dyr? Hah! Dyrenes Frelser! Nei, det høres vel noe for Glad-Kristent ut… Dyrenes Djerve Duellant? Catwoman er allerede oppfunnet - Jeg Giver Eder (*trommevirvel*) PanterPetra! Hm… Det ble vel strengt tatt ikke allverdens schwung over det? Vel, navnet kan være det samme, hemmelig er det, ja, det er en hemmelighet! (Hemmeligheter er jo som kjent morsomt, dog kun om man er en av de innvidde) Ã…kke som, jeg er noe katte/panter/tigeraktig. GeopardGerda? TigerTrulte?
Hah! Jeg forteller ikke!

Vel, noenlunde tilbake til Sans&Samling tar jeg et steg til siden fra min SuperHeltinneVerden og vender tilbake til Den Virkelige Verden (for dere vet jo egentlig ikke at min SuperHeltinneVerden er vel så Virkelig, og det vet jo strengt tatt ikke jeg heller, for jeg er jo som sagt amnestisk (fiiiint ord, meg like!)!)
*puste dypt* Ut på viddene igjen!? *Rykk tilbake til start*

Altså - helgen ja!
I hurten og sturten og nesten ikke innenfor nå-å-rydde-vekk-skandaløst-rot-og-hybeldinos-tidsperspektivet, bestemte Camilla og Kenneth seg for å ta en sørlandsk svipptur denne helgen! Det har jo vært snakket om i en halv evighet, men nå bød det seg både anledning og en god årsak. (Fiffig kombo, det der!) Sent fredag kveld etter både ivrige tråkk på pedalen og ikke minst bekymrede gløtt på kartet (ah, menn og deres veikart! Den maskuline versjonen av Madonna og barnet!) ankom de endelig, slik at Michael fikk hjelp til å tømme noe av vinbeholdningen.
Gutta bikket i sengen i forholdsvis fornuftig tid, mens Camilla og jeg satt og sladret til nesten halv fem, før vi (uten kart) fant veien til sengs. Var jeg sulten på litt jente-sladder-samtale? Ja!

Mens den danske pleiet kropp&hode etter fredagens vindruetrÃ¥kk-med-tunge-seanse, pakket Kenneth med seg damene i den lille, hurtige brom-brom og vi satte av sted til Kristiansand lørdag formiddag…ish… for Ã¥ hente Siri, som tok oss med til Zuki for behørig overtitting og utprøving.
Etter den obligatoriske (men vel fortjente) akking og ojing over hvilken vakker firbent herremann han er, så var det tid for litt prøving. Dette regner jeg med at Camilla skriver noen fyndige ord om på sin side (så vet du det, Cam!), så jeg utdyper ikke noe mer om den seansen, annet enn at jeg vil råde alle til å se etter Kenneth på Øvrevoll fremover!

Lørdagen gikk kjempefort og brått var det søndag og tid for turistene å vende snuten hjemover. Det var bred enighet om at helgen hadde vært trivelig, men altfor kort, så med grundig planlegging kan det jo være at vi makter å gjenta suksessen innen utgangen av neste istid?

fin-fin kjørehest

Sunday 19. September 2004

Tusen takk til mamma
for Pandora-kjedet som matcher armbåndet mitt!

SÃ¥ er enda en helg og enda en uke over. Har fÃ¥tt gjort like lite som jeg trodde og langt mindre enn hva jeg hadde hÃ¥pet. Det er sÃ¥ mye som skulle vært gjort i huset her og ute, men jeg har en meget sterk iboende latskap som sitter pÃ¥ skulderen min og hvisker forføreriske ord i øret mitt dagen lang - “Mañana, Mañana”. Men planene er mange, og neste helg satser vi pÃ¥ Ã¥ bygge et lite leskur ute. HÃ¥ndverker-Dansken skal snekre og jeg skal fÃ¥ lov til Ã¥ være utskjelt hÃ¥ndlanger.

Er ikke dette akkurat slik en døl skal se ut?
Cesar
(trykk på bildet for større variant)

Cesar har vært pÃ¥ “kostskole” i et par uker nÃ¥, dels fordi han var vel ram med Sabur, men mest fordi Michael har lyst til Ã¥ fÃ¥ ham innkjørt. Dvs vi har fÃ¥tt vite at han er innkjørt, men det begynner jo Ã¥ bli et stykke tid siden, sÃ¥ det er jo viktig Ã¥ oppfriske kunnskapene hans med hjelp fra noen som vet hva de driver med. Vi var med da Lage tømmekjørte ham i dag, og bÃ¥de Michael og jeg ble slÃ¥tt av hvor riktig det var Ã¥ se ham med seletøyet pÃ¥! Det er jo dette han er ment Ã¥ brukes til! SÃ¥ her er et lite skrytebilde av Den Dyktige Døl, og her er et til!

Ellers har jeg vært ute på tur med Sabur i dag. Han er trygg og god å ri, akkurat hva jeg trenger for 1. Å bli trygg på store hester, og ikke minst 2. Å ha en hest jeg kan ha gleden av å ri på. Óðinn har også nytt godt av at den røde russer er her, jeg er langt mindre fokusert på å oppnå noe med ham, med det resultat at det er akkurat det jeg gjør. Han humrer nesten alltid når han ser meg nå - han og Sabur utgjør en aldeles herlig, sjarmerende liten Humre-Duo! Ellers kan jeg igjen ta grime på ham nesten når som helst, og jeg håper det ikke er så lenge før jeg kan ri litt lett på ham inne i innhegningen.

Cesar kommer hjem i morgen, og jeg er spent pÃ¥ hvordan han er med Sabur da… ForhÃ¥pentligvis er han litt mildere stemt, men siden han visst har blitt satt grundig pÃ¥ plass av shettisen Hannibal, sÃ¥ kan det jo være at han føler for Ã¥ være tøff i trynet med noen som ikke er fullt sÃ¥ fryktinngytende som den lille, sorte shettis! *s*

minner

Monday 13. September 2004

En litt vemodig dag, min kjære Pussig Pus ville blitt 16 år i dag.
Jeg vil aldri glemme deg!

Pussig Pus

Det har vært en regntung dag, ute hos hestene ligger vannet som et lite tjern, og de har tilbragt mesteparten av dagen inne i stallen. Eller ihvertfall Sabur, regndekkenet hans var nesten tørt, mens Óðinn som vanlig har stått med hodet inn i boksen og hele baken ute. Orket ikke å ri i styrtregnet, så jeg slumret en time under solen i stedet. Deilig.

Ellers har jeg i dag, for første gang på lenge, ikke drukket noe med kullsyre eller sukker i. Imsdal ruler! Kanskje dette er begynnelsen på et nytt og sunnere liv for meg?
(Ja, det tror jeg sÃ¥ gjerne… not *s*)

nattetid

Saturday 11. September 2004

PÃ¥ tide med litt forandring!
Rosa-lilla fungerer bare så lenge for meg, kan du si.
Hadde egentlig lyst på et flunkende nytt design, men har en tendens til å henge meg litt oppi det gamle, så da får vi heller ta det med små skritt. Ryktene forteller at det ser ut til at vi får bredbånd her i utkant-ingenting før året er omme! Da skal jeg i så fall spandere på meg en ny pc. Det er jo nesten litt vemodig, for Mori har vært med meg nå siden høsten -98 og har vært en trofast sliter og god venn. Har ført til mangt og meget av opplevelser opp igjennom også.
Utrolig hva man kan “shoppe” pÃ¥ verdensveven…

Natt…
Klokken er over tre og B-Irene sitter krøllet sammen i sammen i stolen, mens kattene slumrer rundt i hver sin del av huset. Må bortom med jevne mellomrom å stikke nesen i myk-myk varm pusepels og kose litt mave, akkompagnert av strekke- og purrelyder.
Huset er stille og musikk fra tv’en summer svakt i bakgrunnen. Michael og Freia har sin siste natt pÃ¥ fjellet og kommer hjem igjen i morgen. Livet er ikke sÃ¥ ille, og jeg er jo faktisk ikke sÃ¥ verst heldig nÃ¥r jeg bare tar meg tid til Ã¥ kjenne etter. Har tenkt litt pÃ¥ Livet de siste dagene mens huset har vært tomt for annet enn meg og de firbente. Hvordan jeg har det, hvordan jeg tidligere har hatt det, og ikke minst hvordan min til tider tvilsomme mentale tilstand er for tiden. Jeg er meg, jeg vil nok alltid være meg, og jeg er ikke alltid en dans pÃ¥ hverken det ene eller det andre. Allikevel - jeg er takknemlig for de kortene jeg pr i dag har pÃ¥ hÃ¥nden, ikke minst for den danske Joker med særs selektiv hørsel og hukommelse.