Arkiv for 'Pels & poter' kategorien

epona’s pastures

Sunday 8. April 2007

Ingen kan gjøre alt,
men alle kan gjøre noe.

Jeg skal innrømme at utover medlemsskap i Dyrebeskyttelsen, noen kroner til tv-aksjonen og de årlige bidragene i Frelsesarmeens julegryte, så er ikke min donasjonsliste til ymse veldedige formål spesielt lang eller imponerende.
Vi oversvømmes daglig av informasjon og profesjonell tigging fra talløse organisasjoner. Og mange av formålene er gode. Noen er riktig gode. Men det blir kanskje for mye. For stiller man seg ikke hurtig like likegyldig til dette, som man gjør til krig, katastrofer og elendighet som passerer i en evig revy på nyhetene dag ut og dag inn?
Dessuten kan man rett og slett ikke støtte alt. Og noen ganger når valgene blir for mange, blir det lettere å ikke velge noe.

Før jul tok jeg mitt valg. Min lille skjerv gÃ¥r til Epona’s Pastures.
Epona’s Pastures er en liten frivillig, non-profit organisasjon, som kjøper hester, ofte fra slakteren eller pÃ¥ hesteausjoner. Disse hestene fÃ¥r sÃ¥ den pleie, oppfølging og omskolering de trenger, innen de adopteres til nye, gode og trygge hjem. Epona’s Pastures er stasjonert i Australia og drives av Inger, som er norsk.
Via et norsk hesteforum ble vi, av Ingers venninne, gjort oppmerksom på arbeidet de gjør, og flere av oss sendte inn donasjoner til organisasjonen. Bidragene var tilstrekkelig til å fjernadoptere Honey, og vi får løpende oppdateringer om hennes situasjon via nettsiden.

Honey -
ingen tvil om at denne hesten har behov for en stor dose TLC…

Honey
Bildet er lÃ¥nt fra Epona’s Pastures

Ingen kan hjelpe alle,
men alle kan hjelpe noen.

solstriper

Thursday 5. April 2007

Det er riktig deilig å være en profesjonell soltilbeder i disse dager.

Tigerkatten

Mon tro om han soler seg mest i glansen av de gylne stråler
eller matmors beundrende blikk…?

Tigern

“Tsk, jeg vet jeg er fin!”

Tigerkatten

team bamsemums

Friday 30. March 2007

Om jeg lurer på hva jeg skal bruke de nærmeste ukene til?

Ikke spesielt…

Óðinn

Her skal det pustes, spises, leves, kløs og ikke minst børstes pels.

Huldre Borken

Team Bamsemums melder: “Avbamsing pÃ¥gÃ¥r!”

Det er ingen tvil om at teamet nyter dagene, månedsvis med regn er endelig avbrutt av mange dager på rad med solskinn, varme og tørt underlag ypperlig for rulling. Jeg har flere ganger observert, for ikke å snakke om hørt, at de freser rundt der ute. Leker med hverandre og virker generelt til å se atskillig lysere på tilværelsen.

Huldre nyter middagen i solskinnet
Huldre Borken

Mens andre synes det er best med selskap under måltidet.
Er det dette man kaller en aldri sÃ¥ liten “Tête à Tête”?
Knotten & Óðinn

Og Cesar synes som sedvanlig at det ikke gÃ¥r ann Ã¥ komme riktig tilstrekkelig “Up close and personal”
Cesar

Det våres på bruket.
Og jeg må finne frem det store børste-arsenalet.

landsbylegen

Wednesday 14. March 2007

Det er godt Ã¥ vite at det finnes alternativer om bilen skulle streike…

Utrykning

hoppla gampen!

in loving memory

Sunday 7. January 2007

I natt da jeg lå under dynen og endelig hadde slukket lyset,
(sÃ¥pass sent at det vel egentlig kvalifiserer til “i morges”),
kjente jeg brått slikt et savn etter Sofus.
Det er snart tre måneder siden han ble borte.
Men glemt er han ikke.

SÃ¥ et anfall av savn og sentimentalitet ga dette resultatet…

(Har du ikke bredt bÃ¥nd, sÃ¥ er det en glemmesak…)


Om filmen ikke virker - her er en direktelink.For øvrig har jeg faktisk planer om å begynne å skrive litt igjen.
Jeg må bare endre på layouten først. Den er nitrist.

Og ja - det glemte jeg nesten - Riktig Godt 2007

en altfor snar visitt

Monday 23. October 2006

R.I.P

20. oktober 2006.
En rose for Gizmo, som forlot oss sommeren 2003.
En rose for Pussig, som sovnet inn 20. oktober 2003.
En rose for Sofus, savnet siden 10. oktober 2006.

Jeg har mistet katter før,
sist min kjære Pussig for litt over tre år siden.
Hun hadde vært hos meg i nesten femten år.

Men selv om tapet var sårt og vondt, så var det med visshet om at hun hadde levd sin tid ut, hun hadde hatt et langt og godt liv.

Tirsdag for snart to uker siden vandret Sofus ut av våre liv. Savnet og sorgen er som et åpent sår, tårene har vært mange og nettenes drømmer fylt av håp om gjensyn.

Men nå er nesten to uker gått, og håpet er bleknet og forsvunnet.
Igjen er kun sorgen og savnet.

Du begynte ditt altfor korte liv som en fryktløs globetrotter, men hos oss var du usedvanlig hjemmekjær og forlot oss aldri for mer enn noen få timer av gangen. Tirsdagen du forsvant var du litt tufs, ikke noe som virket alvorlig. Men i etterkant forstår jeg at du kanskje gikk ut for å finne et fredelig sted å være dine siste timer.
Du var alltid en usedvanlig glad pus, kjælen, tillitsfull og menneskekjær.

Jeg savner bakfoten du plantet i pannen min når jeg ble for nærgående under en av dine mange slumrestunder.
Jeg savner så den regnvåte pusekatten med sandete poter som arbeidet seg oppover dynen min fra fotenden før du gikk inn for landing på brystet mitt og malte med dyp selvtilfredshet.

Hvor enn du er nå, lille Sofus, uansett dimensjon, vit at jeg savner deg sårt og dypt.

autofeline

Wednesday 2. August 2006

Som alle Riktige Mænd har også disse to en dyp fascinasjon for motoriserte anordninger med hjul på.

“Let’s kickstart this baby, shall we?”
Tigerkatten og Felix

“Mon tro om ikke denne pæren skulle vært skiftet”
Tigerkatten og Felix

missemeter

Saturday 10. June 2006

Missemeter

VÃ¥re kattetermometre viser stigende sommertemperatur

Sofusmeter
Sofusmeter

Felixmeter
Felixmeter

God sommer!

tannpleie

Wednesday 17. May 2006

I går svingte vår blide hestetannpleier, Åse, inn på tunet. Det var på tide med tannpleie for hestene igjen. Hun var her i januar og behandlet Óðinn, Huldre og såvidt Cesar. Og nå var det på tide med oppfølging for de to store, samt en runde for vesle Knotten.

Tannpleie for hest er minst like viktig som det er for oss mennesker, og heldigvis er det en økende interesse rundt om for denne type behandling. Men fremdeles er det en lang vei å gå og altfor mange hester lider under dårlig, eller totalt fraværende tannstell. Dessverre er hester generelt altfor snille og tålmodige, de lærer seg å leve med alskens smerter og jeg orker ikke engang å tenke på hvor mange som har alvorlige tannproblemer som aldri vil bli behandlet og korrigert.

Huldre Borken var den første som skulle ut i ilden i går, han er ikke spesielt begeistret for å få spekulumet i munnen, men korrigering av fortennene går som en drøm.

Før behandling av fortennene
Før behandling av fortenner
(trykk på bildene for større versjon)

Før behandling av fortenner

Etter behandling
Etter behandling av fortenner

Korrigerer tennene
Korrigerer tenner

Etter Huldre var det Cesar sin tur, han er heller ikke absolutt overbegeistret, men jobber ikke like mye i mot som sin borkete kompis.

Cesar

Før
Cesar

Etter
Cesar

Og til sist var det Knottens tur.
Han var ikke spesielt overbegeistret for å bli dopet, men under behandlingen sto han som en lett svaiende engel.
Han fikk sparket ut en fortann nede i fjor, og denne mÃ¥ vi holde øye med - i verste fall mÃ¥ vi kanskje trekke den. Ellers var det et par hingstetenner nede som var sÃ¥ lange at dersom vi hadde puttet bitt inn i munnen hans kunne det gÃ¥tt riktig ille. De sto i fare for Ã¥ perforere arteriene i overmunnen…
Mon tro om noen noensinne har tatt en gløtt i munnen hans før?

Arbeidsstillingene er ikke alltid like praktiske
Knotten

Og til sist min lille nervøse flekkete, som trasket rundt totalt uaffisert av alle ulydene. Dessuten pekte han nok litt nese til de andre, han var nemlig ferdig med årets behandling i januar. ;)
Óðinn

Flere bilder fra behandlingen kan ses her.

Noen filmer fra behandlingen:
Huldre tar det med ro - å ta fortennene er ingen sak

Men nå er det ikke like kjekt -
Huldre jobber mot og tygger og er urolig.

Huldre har fått nok dop til å senke en bøffelflokk
Litt slaff i liffa, ellers tiff toff

Puss, puss, så får du en suss - Knotten får behandling

Interessant og informativ side om hestetannpleie:
www.hestetandpleje.dk

heltinnen har returnert

Monday 15. May 2006

Heltinnen har returnert og familieidyllen er gjenopprettet

Torsdag kveld kom mamma, Hallvard og Tina, verdens skjønneste lille engelske setter, på besøk for helgen. Det er så koselig med mamma-besøk, og siden vi bor ca 7 timer fra hverandre, så blir det så altfor sjelden vi møtes. Vi har hatt en avslappende helg med god mat, skravlet masse, fått en dyptpløyende innføring i madrassenes finurlige verden og utover å titte på noen ganske nye føll, så har vi ikke hatt mye på plakaten.

De tre pusegutta lar ikke allverden rocke deres verden, så inntoget av en liten sort/hvit setterfrøken gjorde ikke nevneverdig inntrykk på de utover noen ekstra blikk den første dagen. Sofus, som er usedvanlig glad for nærhet av ethvert individ med puls, ble jo dypt fascinert og forsøkte en rekke ganger å hodekose en noe skeptisk fuglehund.

Men så har vi Missen da, vår lille grå heltinne - hun kom, så og forsvant. For en liten gråmiss som med den største selvfølgelighet skritter over 35 kg leken polarhund, var en bitteliten fremmed hundefrøken litt vel mye å takle. Så siden torsdag har hun knapt vært å se, bortsett fra at vi har kunnet skimte henne en og annen gang oppe på hemsen i skjulet. I kveld var kysten klar, så da fikk jeg endelig hentet henne inn igjen.

Og nå har hun fått dekket de mest basale behovene, et par munnfuller mat og det som åpenbart var viktigst - kos! Vi er atter igjen i harmoni og kan trygt gå til sengs vel vitende om at alle de firbente er mette, trygge og tilfredse.