Arkiv for 'Pludring' kategorien

ekstrem sommermodus

Tuesday 18. July 2006

Etter et par diskrete oppfordringer (men hvor ble bloggen av, Camilla? Savner den…) fant jeg at tiden var inne for Ã¥ gi en aldri sÃ¥ liten lyd fra meg.
Jeg kan herved avkrefte eventuelle rykter om uventet bortgang, amputasjon av ymse ekstremiteter blant annet nyttige for tastaturtrykk, dyp depresjon med tilhold under dynen, manglende nettilgang, jordbærplukkerferie i Lier eller meditativt opphold i Shaolintempel.
Jeg er så aldeles absolutt tilstede i mitt eget liv! Jeg nyter rett og slett dagene, sommeren, lyset, rideturer, hunde- og kattekosing, ferien og aaaldri så lite Tour de France.

Sommeren er da herlig dere?
Av med klærne opp i trærne - nyt solstrålene!

de kompliserte eller-spørsmål

Thursday 25. May 2006

Med fare for å komme med en bastant og uvitenskapelig generalisering basert på syltynt forskningsgrunnlag:

Menn forstår rett og slett ikke enten/eller spørsmål.

Dette har muligens noe å gjøre med multitasking, som jo som kjent er kvinners forse og heller sjeldent observert hos menn. Skal man besvare et enten/eller spørsmål, så må man jo faktisk forholde seg til flere ting på en gang, og det er kanskje der det farer så galt avsted?

Hvor ofte har du ikke spurt en mann om “vil du det eller det?” og til svar fÃ¥tt et enkelt “ja”.
Ja til hva da? Ok, dersom spørsmÃ¥let er feks “vil du ha is eller kake” sÃ¥ er det stor sannsynlighet for at det enkle ja-et er et “ja takk, begge deler”. Men i svært mange tilfeller sÃ¥ er det jo slik at det ene alternativet ikke kan kombineres med det andre. “Vil du kjøre, eller skal jeg?”. “Ja”. ??!

I dag hadde vi en vidunderlig deilig ridetur hvor vi utforsket en riktig “krøttersti” av en vei. Bokstavelig talt over stokk og stein red vi. Falne trær som vi mÃ¥tte forsere pÃ¥ vÃ¥r vei, men med to gamper som vel nesten er skapt for slikt, sÃ¥ var det simpelthen bare en super tur. PÃ¥ vei hjemover igjen pekte min kjære pÃ¥ en høyde langt borte, pÃ¥ andre siden av elven som rant et godt stykke nedenfor oss. “Se til høyre, derover er den skogsvei hvor vi red forleden”. “Hvor da?” spør jeg og peker rett frem og siden pÃ¥ to punkter til høyre og venstre for midtpunktet. “Der, der eller der?” Og hva fÃ¥r jeg til svar? “Ja!”

Det er med stor sannsynlighet ikke slik at vi kvinner har sÃ¥ dÃ¥rlig stedssans som man skal ha det til, problemet ligger nok heller i at vi følger menns veianvisninger… *fniiis*

heltinnen har returnert

Monday 15. May 2006

Heltinnen har returnert og familieidyllen er gjenopprettet

Torsdag kveld kom mamma, Hallvard og Tina, verdens skjønneste lille engelske setter, på besøk for helgen. Det er så koselig med mamma-besøk, og siden vi bor ca 7 timer fra hverandre, så blir det så altfor sjelden vi møtes. Vi har hatt en avslappende helg med god mat, skravlet masse, fått en dyptpløyende innføring i madrassenes finurlige verden og utover å titte på noen ganske nye føll, så har vi ikke hatt mye på plakaten.

De tre pusegutta lar ikke allverden rocke deres verden, så inntoget av en liten sort/hvit setterfrøken gjorde ikke nevneverdig inntrykk på de utover noen ekstra blikk den første dagen. Sofus, som er usedvanlig glad for nærhet av ethvert individ med puls, ble jo dypt fascinert og forsøkte en rekke ganger å hodekose en noe skeptisk fuglehund.

Men så har vi Missen da, vår lille grå heltinne - hun kom, så og forsvant. For en liten gråmiss som med den største selvfølgelighet skritter over 35 kg leken polarhund, var en bitteliten fremmed hundefrøken litt vel mye å takle. Så siden torsdag har hun knapt vært å se, bortsett fra at vi har kunnet skimte henne en og annen gang oppe på hemsen i skjulet. I kveld var kysten klar, så da fikk jeg endelig hentet henne inn igjen.

Og nå har hun fått dekket de mest basale behovene, et par munnfuller mat og det som åpenbart var viktigst - kos! Vi er atter igjen i harmoni og kan trygt gå til sengs vel vitende om at alle de firbente er mette, trygge og tilfredse.

familieforøkelse

Thursday 4. May 2006

Sliten, men fornøyd, etter hva som åpenbart hadde vært en fabelaktig weekend i Amsterdam, returnerte min kjære søndag kveld. Med seg hadde han et par hvite toblerone (nam) og litt deilig ansiktspleie til meg.

Og et lite adoptivbarn

Hils på Gustav

Gustav

Gustav er litt sjenert og klør seg litt usikkert på tærne av all oppmerksomheten, men han slo seg heldigvis raskt til ro sammen med sine nye venner. Fly-flyen, Gustav Giraff og sauen Albreeecht tok godt i mot ham og ganske hurtig stakk de hodene sammen og sladret litt om løst og fast.

hvor tarantino møter allen

Sunday 16. April 2006

Jeg har akkurat oppdaget at vi kan filme med vårt digitale kamera. Nå er det vel ikke helt riktig å si at jeg har oppdaget det, siden jeg har visst det siden vi kjøpte det, men uansett så har jeg først nå begynt å eksperimentere med det. Og selv om det kun er små 15 sekunders snutter med et medium godt digitalt kamera, så er jeg ikke verre på det enn at jeg kan ha fryktelig mye moro med det allikevel!

Jeg har døpt min filmstil til “where Tarantino meets Allen”, selv om Michael (ja, nÃ¥r blir den siden din oppdatert egentlig?) bestemt mener at det jeg produserer mer kan kalles for dogmefilm. NÃ¥, sÃ¥ klassifiserer jeg gjerne mitt skaperverk som dogmefilm i brytningspunktet mellom Tarantino og Allen.

Når det er sagt så er det ingen tvil om at jeg personlig setter mer pris på en filmopplevelse med signaturen til Quentin Tarantino enn Woody Allen. Det er for øvrig så mange som genierklærer sistnevnte, at han neppe taper stort på at jeg oftest velger andre filmer fremfor å se på et par timer med en utseendemessig utfordret nevrotisk dverg.

NÃ¥r det gjelder Tarantinos filmer sÃ¥ mÃ¥ jeg selvfølgelig nevne Pulp Fiction og ikke minst de to fabelaktige Kill Bill-filmene, men for meg sÃ¥ er Reservoir Dogs en utsøkt liten perle i filmografien hans. Ingen kan skildre meningsløs vold sÃ¥ utsøkt vakkert som Tarantino. (Og sÃ¥ er det jo ingen ulempe at Michael Madsen ofte er med i hans filmer heller…)

Når jeg snakker om film så kommer jeg aldri utenom Ford Fairlane, en gjennomført dårlig, men vidunderlig morsom film med Andrew Dice Clay. Første gang jeg så den så tror jeg knapt at jeg lo en eneste gang, men satt bare og halvmåpte og undret på hva i alle dagers slags film dette var. I etterkant tenkte jeg mye på filmen og småhumret. Og siden har jeg sett den igjen. Og igjen. Og igjen. Ja, du har vel bildet - jeg har sett den utallige ganger, og for hver gang jeg ser den oppdager jeg en ny teit, men fabelaktig morsom replikk. Det beste er å fullstendig overse den norske oversettelsen, for det er mange poenger som har gått en sliten oversetter hus forbi.

Ellers må jeg jo nevne to fremragende danske filmer - I Kina spiser de hunde og oppfølgeren, eller kanskje mer riktig forløperen, Gamle mænd i nye biler. I tillegg til å følge Vuk som får, og tåler, imponerende mye juling, så serverer også den første filmen replikkutvekslinger som:
“Arvid: Jeg har slÃ¥et Hanne ihjel.
Harald: Hvor er hun?
Arvid: I stuen… og i køkkenet.”

Til tross for dette utvalget, sÃ¥ er jeg ikke ensidig opptatt av gladvold og den slags filmer, det finnes en film som er sÃ¥ vakker og sÃ¥ vanskelig Ã¥ beskrive, men de av dere som har sett den vet hva jeg snakker om. Og de av dere som ikke har sett den - løp og kjøp! Jeg snakker om “O Brother, Where Art Thou?”.
For øvrig kan jeg ikke finne mitt eget eksemplar av filmen. Hvor er den? Har du lånt den, så savner jeg den meget og vil gjerne ha den tilbake!

Selvutnevnt regjerende digresjonsdronning!
Men jeg har ikke glemt hva jeg begynte med - mine fiffige filmatiseringer av hverdagslivet her på bruket. Her følger et lite knippe for særs spesielt interesserte. NB! filene er på fra 2mB og oppover, så det anbefales ikke for dere uten fort-fortlinjer. Fullt så fabelaktige er ikke mine tarantinoallendogmefilmer. ;) (Her snakker vi motlys, vind og annet småplukk - som selvfølgelig er lagt inn for den riktige kunstneriske opplevelse *host*)

Først en liten film om fars gode gjerning!
Michael mater smÃ¥fuglene og synes han gjør en riktig god gjerning - det er det visst flere som synes han gjør…
God gjerning.

En stilstudie av Freia og Sofus på stuegulvet.
To gode venner

De to kaldblodsgutta spiser middag.
Huldre og Cesar

Óðinn og Knotten setter også pris på et måltid mat
Middagstid

Freia ligger ute på trappen og slapper av
Freia

Og til sist et bevis på at i tillegg til Óðinn,
så har vi også en flekkete døl her på bruket!
Pintodølen

Og om du virkelig har lastet ned alle disse filmene her, så ber jeg ærbødigst om tilgivelse for disse minuttene av ditt liv som du aldri får tilbake. Som et lite plaster på såret så forærer jeg deg villig vekk en gratis fottur over Hardangervidda.
Husk gnagsårplaster!

inspirasjon

Monday 27. March 2006

Inspirasjon!

Bare ordet gjør meg lykkelig!
Jeg elsker simpelthen å kjenne at inspirasjonen bobler i meg, føle at jeg får skaperlyst og skaperglede. Og mest av alt nyter jeg lysten til å skrive!
Jeg har skrevet så lenge jeg har kunnet formulere setninger med stor, rund og barnslig håndskrift. Dikt, historier, små noveller, for ikke å snakke om de utallige bøker jeg har påbegynt i mitt liv. I yngre år var jeg overbevist om at uansett hva jeg kom til å bli, så ville en stor del av min tid bli brukt til å forfatte ymse skriblerier. Jeg var nok også temmelig sikker på at jeg kom til å gi ut bøker i en eller annen form.

Og så har det slettes ikke blitt slik.
Det er vel muligens innsikten om at selv om jeg kan stokke ordene noenlunde korrekt i en setning, så er det ufattelig mye arbeid og talent som må ligge bak en presentabel karriere som forfatter. Og ikke minst en drivkraft som jeg nok mangler tilstrekkelig av.
Men jeg føler allikevel overhodet intet savn etter å ha navnet mitt på en bokrygg, jeg er kun en glad amatør som finner umåtelig stor glede i å leke med ord.

Og som digresjonens sanne mester har jeg selvfølgelig igjen klart å ramle helt utenom det jeg egentlig skulle formidle!
Inspirasjonen!
Noen ganger snubler man litt tilfeldig over den, og denne gangen fant jeg den da jeg via diverse omveier landet i “Life & Business Blog”. Dette er en mann som skriver drivende godt pÃ¥ flere omrÃ¥der, noe jeg sÃ¥vidt er begynt Ã¥ utforske (og misunne en anelse), men det er stikkordet katt og kjærligheten til disse som var utgangspunktet denne gang. Michael anbefalte meg Ã¥ lese hans beretning om “Den halve kat”. Og derfra var veien kort til Ã¥ scanne bÃ¥de hans og “Madames huskeblog” etter flere kjærlighetsfylte glimt fra en katteeiers hverdag. Og jeg fant flere historier som ga meg bÃ¥de varme om hjertet og mang en god latter. (Som feks denne: “En kat forsvinder”)
Men mest av alt ga det meg inspirasjon til Ã¥ fylle mitt eget lille hjørne av verdensveven med bilder og noen ord om vÃ¥re firbente purrende pelsmonstre. SÃ¥ ogsÃ¥ min lille “trip down memory lane” i innlegget rett under dette.
Og selv om dette ikke akkurat går inn i historien som en av de større litterære bragder, så har jeg ihvertfall hatt glede av å skrive litt om våre firbente i kveld. Og for den inspirasjonen skal de begge to ha en virtuell blomst som takk!

Merkelig dog at inspirasjon til Ã¥ rengjøre, rydde eller pusse opp alltid ser ut til Ã¥ reise rett forbi min adresse…?

forskrudd empati

Friday 24. March 2006

Ensomme boller kan bli lei seg!

Boller har også følelser, kan du spise to, da kan du spise tre, så la ikke den siste bli liggende tårevåt forlatt tilbake i disken.
Og hadde kanskje ikke du blitt trist om du hadde vokst deg stor, sunn og grønn, gul eller kanskje rød for deretter å bli etterlatt som et vissent bevis på at du ikke var en likeverdig del av et godt måltid? Så spis opp grønnsakene dine! De smaker langt bedre enn sitt rykte.

Tristhet eies selvfølgelig ikke ene og alene av boller og grønnsaker. Jeg har fremdeles et flik av dårlig samvittighet for alle de stygge ordene jeg sa til leiebilen vi hadde mens Willy Volkswagen var på sykehuset. Den ble faktisk så bedrøvet at den gråt hull i lydpotten sin! Er ikke det hjerteskjærende trist, så vet ikke jeg!

Da jeg hadde mistet katten min til fronten av en bil tilbake i 1988 fikk jeg velge meg ut en ny pusekatt i et kull av fire-fem viltre galninger. De spratt rundt, hoppet og lekte voldsomt med hverandre i yr livsglede som bare et kull med kattunger kan fremvise. Bortsett fra en liten frøken som litt engstelig sto i utkanten og betraktet de andre.
Gjett hvilken som ble med meg hjem…?
Mamma sa i etterkant at hun ikke var et øyeblikk i tvil om hvem jeg ville velge.

Da jeg skulle handle ny hest mot slutten av 2003 skulle jeg ha en ukomplisert og snill hest med minst mulig issues. Vi reiste til Geilo og sÃ¥ pÃ¥ en hest som jeg pÃ¥ forhÃ¥nd hadde bestemt meg for Ã¥ ikke kjøpe. Den var skvetten, vanskelig Ã¥ fange og hadde en tendens til Ã¥ løpe ut i nærheten av stup og slikt. Men siden vi hadde gjort en avtale, ville jeg ikke trekke meg, og reiste for Ã¥ se pÃ¥ gampen for “syns skyld”. Jeg tror det tok meg omtrent fem minutter Ã¥ bli nesegrus forelsket i Óðinn…
Michael sa etterpå at han visste det kom til å bli slik.

SÃ¥ mye for Ã¥ være mørk, mystisk og uforutsigbar…

Når det er sagt så fikk jeg over 15 vidunderlige år med min nydelige Pussig Pus, og Óðinn skal, om ikke skjebnen spiller seg ufint inn på banen, bli hos meg til tiden er inne for ham å si opp abonnementet. Noen av mine uoverveide, følelsesbaserte valg her i livet har vist seg å være de beste.
(Og en hel gjeng av de har ikke vist seg å være i nærheten engang, men i denne natten telles kun de lykkelige.)

…og dette skulle egentlig handle om noe fullstendig annet,
men det kan fort komme en dag i morgen!

it all started with this condom factory

Sunday 5. February 2006

Nei, det gjorde vel ikke det, men en gratis fottur over Hardangervidda til deg som kan si hvor quoten er hentet fra. Gnagsår og stive muskler er inkludert.
Carpe Tastaturum!

Så har jeg da etter noe slikt som bortimot et års stillstand tatt et nakkegrep på meg selv og sparket i gang websiden igjen.
En lettere tilgjengelig integrert blog er verktøyet som forhåpentligvis skal gi inspirasjon til å oppdatere noe hyppigere enn tidligere. Til dere som ramler inn og måtte hyle opp i ekstatisk heliumfasett over muligheten for å spisse de bleke programmeringsfingrene deres og øse frustrasjon og rettferdig harme over de mange små uregelmessigheter og feil med script og oppsett vil jeg bare si følgende: Kunne dere sitere en middels vanskelig lærebok i kvantefysikk på første skoledag? Tenkte meg det, ja.
Jeg fifler og fofler i enfoldig glede over å stadig komme noen ørsmå skritt oppover mestringsstigen så lenge. Problemet dog med slik tidkrevende fifling, er jo at man er forholdsvis trett av layouten før man i det hele tatt har publisert den. Nuhvel.

Jeg kommer sterkere tilbake i en ikke altfor fjern fremtid!

lykken er en cup C?

Saturday 29. January 2005

SÃ¥ er januar nesten over - dagene har definitivt blitt lysere og overskuddet er sakte pÃ¥ vei tilbake! Og tro det eller ei - jeg har i grunn hatt mye pÃ¥ hjertet den siste mÃ¥neden, mye Ã¥ skrive om og mye Ã¥ mene noe om. London, Digitalt Fotobehandlingskurs, Sabur med au, leserinnlegg til Det Nye. Joda, det er nok Ã¥ ta av! Mye av dette har jeg ogsÃ¥ “skrevet” lange avhandlinger om - inne i hodet mitt. Og der har det liksom forblitt.

- Lykken er en cup C? -
Bare for å ha det på det rene - i mitt selvopptatte hav av ymse komplekser, pent fordelt over mine over 32 leveår så er det et par ting jeg aldri har hatt komplekser for. En av disse er størrelsen på frontpartiet. Selv ikke da mamma stolt (og høylydt) deklarerte for sin søster og hele hennes familie at jeg, da i en alder av omtrent 10, hadde begynt å få bryster - ikke engang da hadde jeg komplekser. Så pinlig berørt at jeg skulle ønske den berømmelige luken i gulvet åpnet seg, ja så absolutt, men komplekser? Nei.

Av naturlige (75/80B) årsaker var jeg heller aldri spesielt opptatt av BH-er. Jeg gikk faktisk ikke til anskaffelse av min første før jeg var 20 år og godt plassert som skippertaksstudent på UiB. Etter hvert har det jo blitt flere innkjøp og for noen år siden fant jeg til min irritasjon at det var omtrent komplett umulig å få kjøpt en BH i min størrelse uten en eller annen form for vattert innlegg. Jeg var (og er) til dels strålende fornøyd med min størrelse håndfull og fant (og finner) ingen grunn til å jukse til meg noe større. Nuhvel. Slik er verden og det er så visst ikke særlig enkelt å endre de store ting, krig, sult, forurensning og BH-produksjon.
Etter Ã¥ ha fÃ¥tt altfor mye spalteplass for sin brystforstørrelse deklarerte Aqua-Lene pÃ¥ God Kveld Norge at “alle piker med smÃ¥ bryster gÃ¥r med en drøm om større” eller noe i den duren. “Nei, for tenk!” sa jeg fra zappe-sofaen. Men hvem har vel nevnte dame som den akse deres verden roterer ut i fra.

Kommer jeg snart til BH-poenget?
Ikke umulig at det nærmer seg nå.
Vel, her åpner jeg Det Nye nr 2 av året for noen få uker tilbake, og med stor gyserosa skrift proklamerer de på forsiden at dette makaløse glansede nummer kan gi uvurderlig hjelp:
“Finn den rette: BH-guide fra A til G”.
NÃ¥h, interessant (nei, ok, ikke veldig, men nÃ¥r man betaler for abonnementet sÃ¥ fÃ¥r man heller lese da). Hvorfor ikke, kanskje jeg fÃ¥r noen gode tips til den saliggjørende BH for min lille cup B? Og joda, hva stÃ¥r der Ã¥ lese? “Tips! En B-cup forvandles lett til en C ved hjelp av push-up og innlegg.”
Fulgt opp med bilder av vatterte BH-er i ymse slag.
I will only say this once:
Jeg er fornøyd med min cup B og selv om man tydeligvis blir lykkeligere av å jukse til seg en C - så tar jeg sjansen!
Der har du meg!

Og resten av alt jeg mener noe om fÃ¥r jeg ta i morgen…ish…

fuktig desember

Tuesday 7. December 2004

Først og fremst: Store gratulasjoner til Heidi og Tom Arild som ble foreldre til en liten pike i dag morges! En liten pike

Dagens jobb er unnagjort, hestene er fóret og vannet - hvilket for øvrig definitivt var på tide. Vannkarene lå strødd rundt inne på jordet da vi kom hjem i ettermiddag. De er generelt forholdsvis flinke til å gi et solid hint, kan man si. Bortsett fra i vannkarene er det omtrent ikke en tørr flekk inne hos de for tiden. All sneen er tint / regnet vekk, og det eneste som er igjen er masse overflatevann og holke - festlig.

Med unntak av Globetrotter-Missen så er minipantrene svært tilfredse med å oppholde seg inne i varmen for tiden. Ikke spesielt sjef å bli fuktig på aristokatt-potene, antar jeg.

Burde legge meg tidlig i kveld (som om DET noensinne kommer til Ã¥ skje…), lÃ¥ altfor lenge og leste i natt. Avsluttet den fjerde av bøkene til Mark Rashid - “Life Lessons from a Ranche Horse”, og det var i grunn litt trist. Jeg har stortrivdes i Mark Rashids verden! Jeg vet jeg har sagt det før, men en god ting kan man jo koste pÃ¥ seg Ã¥ nevne igjen - jeg kan absolutt anbefale alle hans bøker til hesteinteresserte. Han skriver og forteller pÃ¥ en engasjerende og god mÃ¥te.
Egentlig har jeg litt aversjon mot å lese bøker på engelsk - fikk en grundig overdose på UiB, tror jeg. Men da jeg hadde lest den første av bøkene hans - som er den eneste som så langt er oversatt til norsk - så var jeg hektet og har på kort tid rast igjennom de tre andre også.

Ellers er det lite nytt å melde fra denne kanten.
Slik går no dagan!