Arkiv for 'Undring' kategorien

hvem skal ut?

Thursday 15. May 2008

hvem skal ut?

skikk og uskikk

Thursday 16. November 2006

Anses det som uhøflig
dersom du er døv og snakker med mat i hånden?

den skinnkledde rytter sadler opp igjen

Wednesday 8. February 2006

Som de drevne premiereløvene vi er *host* sÃ¥ var vi i kveld pÃ¥ første forestilling i Ã¥rets Morusrevy. Det var ikke helt uten grunn at jeg denne gangen var spesielt interessert i Ã¥ gÃ¥ pÃ¥ første forestilling, for i tredje innslag entret nemlig “Michael” scenen i noen velkjente skinnbukser… Han fikk seg bÃ¥de en overraskelse og ikke minst en riktig god latter! Det er sÃ¥ godt som et kinderegg, det. En fiffig avslutning med den danske doktor ridende ut pÃ¥ sin kjepphest skapte ekstra stor munterhet hos den parodierte.

Dagene flyr hurtig, hurtig avsted.
Overskuddet er det så som så med, men jeg er særs fornøyd med at det stadig går mot lysere tider. Hodet er fullt av planer om alt jeg skal bruke det forhåpentlig kommende overskuddet til. Ikke minst mange, mange flere rideturer på min fagre gamp!
Til helgen er det igjen kurs og jeg gleder meg! Det er så kjekt å få litt instruksjon, innspill og inspirasjon til å trene mer hest. (For ikke å snakke om den sosiale bonusen på lørdagskvelden!) Er veldig spent på hva vi kan få til med Óðinn fremover også. Jeg har et aldri så lite håp om å gi min nervøse flekkete en større trygghet og dermed gi oss en mulighet til å erobre en bitteliten del av verden sammen.

Apropos dyr! Vi mennesker er noen merksnodige vesener.
Jeg har ved flere anledninger forundret meg over hvordan enkelte mennesker som kan være svært kompromissløse med andre og tidvis bare så altfor villig til å tolke og dømme de mest mulig negativt samtidig kan være så usedvanlig tandre når de blir motsagt. Når man selv er i overkant eplekjekk så får man da sannelig tåle å få motargumenter uten å tolke det som en personlig vendetta.

- Facias ipse quod faciamus, suades -

pakke pakke pakker

Wednesday 15. December 2004

Pakke, pakke, pakke!
Den store julegaveinnspurten er igang.
Hadde fri fra jobb i gÃ¥r, slik at jeg fikk varmet opp kortet og ble ferdig med de siste julegavene. Er jo litt mer hast i Ã¥r, siden vi mÃ¥ sende alle sammen - buhu… (Har fremdeles ikke helt kommet over at det ikke blir jul hos mamma i Ã¥r.)
Nå er ihvertfall alle innkjøp unnagjort og i dag har jeg pakket og pakket. Vanligvis er det den delen jeg synes er mest stas. Jeg har et imponerende lager av forskjellig julepapir og bånd i alle tenkelige farver. Når alt MÅ gjøres på en gang så blir det straks litt mer jobbpreg over det. Men, men, jeg tror det blir bra i år og jeg, så får vi håpe at de overlever reisen med posten!

Fikk hentet ringen min hos gullsmeden i går også. Var fint å få ring på igjen, selv om det jo ikke var akkurat det samme som å ha den originale jeg fikk på fingeren for to år siden. Jaja, jeg regner med at den lever et fint liv der ute hos hestene et eller annet sted, og har ingen illusjoner om at jeg noensinne vil finne den igjen. Apropos ring! - Vi hadde jubileum mandag, og kjæresten min overrasket meg etter jobb med en nydelig blomsteroppsats og en fin liten gave! Og jeg som var sikker på at han hadde glemt hele greia - shame on me!

Nå er klokken altfor sent igjen, tror jeg skal ta med meg Missepusen som slumrer under skrivebordslampen og se om jeg kan klare å lete frem sengen min igjen.

Men først - dagens undring i denne søte førjulstid:

Jeg har lurt litt på hvorfor det egentlig heter gavmild?
Kunne det ikke like gjerne hete gavsnill, eller kanskje gavslem, som når man gir myke pakker til barn i alle aldre som heller vil ha harde, eller gir en kartong appelsinjuice til en med appelsinallergi? Egentlig så er vi vel alle bare ute etter en sånn passelig dose med stående ovasjoner for gavene vi gir, så kanskje gavegoist er det riktigste?

duebarn

Saturday 11. December 2004

Fordums storhet?
Jeg leker fremdeles tanke-OL med overbevisningen om at jeg var usedvanlig slagferdig og morsom en gang i en ikke så altfor fjern fortid. En periode i livet mitt hvor jeg spilte avansert ball med ord og ordspill. Hvor svar og kommentarer kom som små, hurtige regndråper fra hodet og ut via fingrene mine.
Og så undret jeg over så mye, voksen i alder og barn i sinn, de mest banale ting ble til morsomme mysterier.
Jeg skal vekke opp et i dag, for dette kan jeg faktisk fremdeles undre over - bare jeg kommer på det:

Jeg kunne jo ikke stoppe Ã¥ undre… Duer, er det født voksne?
Jeg har aldri noensinne sett et duebarn. Hvor gjemmer de seg? Hvor gjør de av de? Innehar duene gigantiske duebarnehaver gjemt for allmennheten? Hvor er alle duebarna??! Hører dere, jeg vil vite det!!

Og ja, det vil jeg altså i grunn fremdeles!

I mellomtiden kommer vi stadig nærmere jul.
Ta vare på dere selv der ute.