Arkiv for 'Life but how to live it' kategorien

Ã¥ vestland, vestland

Wednesday 22. February 2006

Bergen, herlige Bergen!
Hadde en vidunderlig helg i vestlandets hovedstad. Meldte meg forholdsvis frivillig til å delta på båtmessen og fløy lystig avsted torsdag morgen. Da jeg gikk av flyet tittet solen frem innimellom vennlige skyer og vinden blåste friskt. På flybussen inn til byen satt jeg med store øyne og sugde til meg alle nye og gamle inntrykk fra byen jeg er så glad i. Hele ettermiddagen sto jeg på messen sammen med forhandleren vår og koste meg virkelig med å høre den bergenske dialekten klinge overalt.
På kvelden vandret jeg over bryggen på vei til middag og brått ble jeg overveldet av lukten - det luktet Bergen, mitt kjære Bergen! Så kjent, så kjært! Alle gode og mindre gode følelser og minner fra 11 år i byen flommet opp i meg og jeg kjente meg så uendelig hjemme! Hvordan i alle dager kunne jeg la det gå over tre år før jeg besøkte byen igjen? Jeg vandret på lette sveveføtter og kunne ikke annet enn å smile.

Fredag ettermiddag hentet Niten meg på messen og hvor var det deilig å se henne igjen! Verdens herligste, beste venninne!
Vi skravlet ustanselig i munnen på hverandre og det fortsatte vi med stort sett hele helgen. Endelig fikk jeg da også hilse på Roy (som skal ha all ære for å holde ut med to tytende kjerringer ;) ) og ikke minst Gina-pusen! Hvilket vidunderlig vakkert vesen!

Vakre Ginapus

Jeg ble selvfølgelig dypt forelsket og opphevet meg selv straks til tante og potensiell arvtager! Og jammen ble jeg ikke tilgodesett som sovepute ved et par anledninger i løpet av helgen også.
Niten og jeg skravlet til langt på natt både fredag og lørdag og helgen gikk så altfor, altfor fort. Søndag bar det hjem igjen, men heldigvis er det ikke så lenge til jeg returnerer denne gangen. I juli skal jeg nemlig tilbake for å delta på seminar med Amelia Kinkade. Det er første helgen i ferien vår, så da reiser både Michael og jeg og kombinerer det med noen dager i Bergen etterpå.

Tusen takk til både deg, Roy og ikke minst en liten pusefrøken for en supertrivelig helg, Blomsten! Gleder meg til du kommer på besøk i juni, så kan vi slå ihjel noen flere nattetimer med ustanselig prat. ;)

Fikk høre triste nyheter i helgen om en tidligere treningskompis og god venn fra karaten som har blitt alvorlig syk og ligger på sykehus. Du er i mine tanker og jeg krysser fingrene for deg, T!

…med fagre fjell og fjord og tronge vik…

den skinnkledde rytter sadler opp igjen

Wednesday 8. February 2006

Som de drevne premiereløvene vi er *host* sÃ¥ var vi i kveld pÃ¥ første forestilling i Ã¥rets Morusrevy. Det var ikke helt uten grunn at jeg denne gangen var spesielt interessert i Ã¥ gÃ¥ pÃ¥ første forestilling, for i tredje innslag entret nemlig “Michael” scenen i noen velkjente skinnbukser… Han fikk seg bÃ¥de en overraskelse og ikke minst en riktig god latter! Det er sÃ¥ godt som et kinderegg, det. En fiffig avslutning med den danske doktor ridende ut pÃ¥ sin kjepphest skapte ekstra stor munterhet hos den parodierte.

Dagene flyr hurtig, hurtig avsted.
Overskuddet er det så som så med, men jeg er særs fornøyd med at det stadig går mot lysere tider. Hodet er fullt av planer om alt jeg skal bruke det forhåpentlig kommende overskuddet til. Ikke minst mange, mange flere rideturer på min fagre gamp!
Til helgen er det igjen kurs og jeg gleder meg! Det er så kjekt å få litt instruksjon, innspill og inspirasjon til å trene mer hest. (For ikke å snakke om den sosiale bonusen på lørdagskvelden!) Er veldig spent på hva vi kan få til med Óðinn fremover også. Jeg har et aldri så lite håp om å gi min nervøse flekkete en større trygghet og dermed gi oss en mulighet til å erobre en bitteliten del av verden sammen.

Apropos dyr! Vi mennesker er noen merksnodige vesener.
Jeg har ved flere anledninger forundret meg over hvordan enkelte mennesker som kan være svært kompromissløse med andre og tidvis bare så altfor villig til å tolke og dømme de mest mulig negativt samtidig kan være så usedvanlig tandre når de blir motsagt. Når man selv er i overkant eplekjekk så får man da sannelig tåle å få motargumenter uten å tolke det som en personlig vendetta.

- Facias ipse quod faciamus, suades -

nattens manglende lyder

Sunday 5. February 2006

Nattens timer tikker seg fremover sekund for sekund. Jeg er våken. Igjen. Rundt meg er det fritt for lyder av våkne mennesker. Ingen stemmer, ingen biler. Et stort ingenting. Kun nå og da noen stille sovelyder i rommet ved siden av.

Har akkurat sluppet inn tigerkatten. Små, bløte tigerføtter i hurtig jeg-har-ventet-lenge-hastighet strøk forbi meg så snart jeg åpnet døren. Oppe ventet han med høyt hevet viftehale på et velkomstklapp over ryggen. Han får det som alltid slik han vil.
På badet slumrer panteren oppå vaskemaskinen, strekker seg dovent og så full av selvtillit som bare en panter kan.
Grå lille engstepus har funnet roen i vinduskarmen, garnnøsterund slumrer hun mot sofaryggen. Under varmen fra skrivebordslampen ligger mini-panteren og gløtter nå og da opp på meg med et halvt øye. Og ute i hundesengen hviler en tander polarhund, smal og trett i øynene, trygg og doven i kroppen.

Jeg kommer til ro i natten. Kanskje er det en redsel for at disse øyeblikkene skal glippe som gjør at jeg gjennomgående har slike vanskeligheter med å lete meg frem til søvnen.

Små fine tråder til øyeblikksteppet. Jeg har det godt.

inn i 2005

Saturday 1. January 2005

SÃ¥ stupte vi brÃ¥tt inne i det nye Ã¥ret - totalt uforberedt pÃ¥ at enda et Ã¥r er over. 2005… “smake pÃ¥” - joda, vi skal vel komme noenlunde overens vi og, skal vi ikke?
Etter utidig skryt over min uovertrufne jernhelse, mens halve bygda lå strødd rundt i en heller ufin maveinfluensa måtte jeg bare innse at Jernkvinnen hadde sine såre punkter hun og.
Natt til 31. gikk jeg i skytteltrafikk mellom sengen og badet og gryntet høyt i selvmedlidenhet mens jeg sakte lidende eller med ekspresstogføtter (alt etter i hvilken retning det bar) tråkket meg en fin sti mellom de nevnte to punkter.
I de timer jeg hadde nattetrimmen observerte jeg ikke EN bevegelse i noen lemmer eller øyelokk hos den fornøyde ryggslumrende sofapolarhund - som en venninne av oss sÃ¥ tørt kommenterte forleden - “Knall vakthund!”
Javisst!

Nyttårsaften hadde vi uansett planer om å være hjemme, for å vokte firbente gjennom fyrverkeriene, og begivenhetene til Nattens Dronning *host* gjorde ikke den saken noe mindre klar.
Sabur var allerede dagen før godt bevart i stallen til en bekjent et lite stykke unna, hvor han har selskap av tre damer og et hingsteføll. Hvilket gikk bra nyttårsaften - de var inne hele natten og hørte radio sammen, men dagen hadde ikke forløpt helt problemfritt. Hingsteføllet er som guttunger generelt - drivende nysgjerrig - og nykommeren var bare for god til å være sann - måtte bare innsnuses skikkelig Det var greit nok for Sabur, men mor syntes ikke det var så greit, hun ville ikke la folen bli venner med hvem som helst slik aldeles uten videre.
Sabur hadde fått seg et lite spark, men ikke noe dramatisk.
Litt verre var det da Michael reiste bort pÃ¥ ettermiddagen for Ã¥ gi Sabur kraftfór nÃ¥r alle hestene skulle inn for natten - mamma’n hadde fÃ¥tt seg et knall i fronten av russiske broddesko hvilket resulterte i et gapende sÃ¥r - og Michael deklarerte med iver i stemmen da han kom hjem at han hadde sydd hest!!

Ellers ble Cesar & Óðinn lukket inne i stallen med lys og radio på de verste brak-timene. Blodig fornærmet og nok noe småengstelige ble de lukket ut igjen da det verste hadde gitt seg på natten. Og siden har ikke de vært interesserte i å nærme seg stallen overhodet. Selv ikke for kveldens kraftfór - så det var nok ikke så greit.
Missen og Tigern tok det hele med stort sett stoisk ro, mens “vakthunden” var like skjør i nervene som tidligere nyttÃ¥rsaftener - stakkars liten. Felix var matmors store bekymring hele kvelden, han var ikke Ã¥ se, og jeg sÃ¥ for meg de verste scenarier om hva som kunne ha skjedd ham - stor var derfor gleden da jeg langt pÃ¥ natt i halvsøvne hørte velkjente eplekjekke poter trÃ¥kke over soveromsgulvet!

SÃ¥ senket roen seg

jul

Monday 27. December 2004

Tusen takk til Michael, familie og venner for mange flotte gaver til jul! Glad i dere alle!

SÃ¥ er julen mer eller over for denne gang. Hadde en liten forlenget juleferie og bevilget meg fri i dag og, men i morgen er det pÃ¥’an igjen for noen dager før nyttÃ¥rshelgen.
Og så er det snart Loooooondoooon! Weeeh!
Julen ble ikke så sentimental og full av savn som jeg hadde fryktet. Michael og jeg pyntet verdens mest dryssende juletre lille julaften, og huset har et beskjedent utvalg av julepynt. Julaften laget Michael deilig middag. Etter å ha inntatt denne koste vi oss med åpning av gaver. Med tanke på min heller spinkle ønskeliste (vanskelig, jeg har jo alt) så har mine nærmeste utvist stor oppfinnsomhet og funnet flotte, søte og hyggelige ting.

Ellers er jeg sjeleglad for at solen endelig har snudd igjen og vi går mot lysere tider! Gleder meg til det om noen uker blir lysere lenger og det er lettere å ri turer om ettermiddagen. Det er omtrent helt håpløst nå, ikke lys noen steder og jeg er ikke så glad i å ri i stummende mørke. Men hestene har det bra, når de ikke får tilstrekkelig trening trimmer de seg selv med lek og moro sammen.

Apropos lek og hester - jeg var pÃ¥ et seminar en gang hvor treneren sa at hester ikke leker, de er ikke som menneskebarn - hestenes (mulig han sa dyr generelt ogsÃ¥) “lek” er en forberedelse til livet. Alvorlig talt, den kjøper jeg ikke!
Først og fremst med tanke pÃ¥ den pÃ¥stÃ¥tte forskjellen mellom dyrs og menneskebarns lek - er ikke menneskebarns lek nettopp en forberedelse til “voksenlivet”?! Jeg ser faktisk ikke den store forskjellen her.
For det andre mener jeg at hester ogsÃ¥ leker for lekens skyld - jeg har utallige ganger observert vÃ¥re tre eksemplarer løpe rundt, bite hverandre i baken og Ã¥pent invitere til hva jeg oppfatter som “hestemoro”.

litt vinter-blues

Monday 6. December 2004

Gratulerer så mye med dagen til Morten !!

Vel, sÃ¥ har man da flyttet ut fra vester og inn i eget “hus”.
Det er mangt og meget som ikke er pakket ut og satt på plass ennå. Er fremdeles svært usikker på hvordan layout og innhold endelig blir, så siden er foreløpig fylt med tomme, umøblerte rom.

Jobbe mer med saken i morgen - elns…

Har hatt en imponerende mangel på overskudd de siste ukene, tror rett og slett at jeg har hatt en aldri så liten høst-/mørkedepresjon. Stadig tidligere og mørkere kvelder. Jeg har alltid satt pris på de ulike årstider og ikke hatt noen spesiell forkjærlighet for sommeren, men nå må jeg si at jeg gleder meg til solen snur og det går mot lysere tider igjen.
On the bright side så teller vi jo da tidlig desember, så ønsket mitt er jo rett rundt hjørnet - not.

Det kommer til å bli en merkelig jul, den første julen jeg ikke feirer sammen med/hos mamma. For meg har det alltid vært så spesielt å komme hjem til mammas julepyntede hus. En effekt er at jeg ikke har vært i nærheten av å begynne å tenke på å handle julegaver ennå, det er rett og slett ikke like morsomt når man ikke har muligheten til å være tilstede når pakkene mine blir åpnet. Jaja, jeg er stor pike, så det ordner seg nok.
Michael og jeg har snakket om å ikke gå av skaftet med gaver til hverandre i år, vi skal til London med jobben rett over nyttår, og da er det jo bedre å bruke shoppepengene der! Tror det blir bra, har aldri vært i London - eller de britiske øyer for øvrig, så jeg gleder meg!

Undrer pÃ¥ om det blir dÃ¥rligere vær i løpet av natten, var nettopp ute og kveldsforet og vÃ¥r lille tre-individers flokk var litt elektriske og pÃ¥ tuppa. Vel, kanskje bortsett fra Cesar da - “mat først, eventuelle bekymringer senere - kanskje”

regn og noen drømmer

Saturday 23. October 2004

Endelig en dag uten regn! NÃ¥ er jeg seriøst lei av drypp, drypp, drypp vÃ¥tt vær. Jeg som trodde jeg flyttet til et tørrere klima da jeg forlot Bergen… Nope!
Men i dag kan jeg nesten skue litt blÃ¥ himmel bak grÃ¥bleke skyer. Det betyr ihvertfall at det blir en aldri sÃ¥ liten ridetur i dag, og det har nok bÃ¥de Sabur og jeg godt av! Vi har ikke vært ute siden tirsdag - jeg mÃ¥ bare innse at jeg nok er blitt en aldri sÃ¥ liten finværsrytter…
Hadde vært greit med en stooor eiendom med bÃ¥de ridehus og ridebane - kravstor? Jeg? Neeeei? Glodde rundt pÃ¥ Heste-Nettet.dk i dag, og der fant jeg en eiendom med ridebane, stort ridehus og et tosifret antall stallplasser - prisantydning 1,4 mill. Og her kan man søren meg ikke fÃ¥ seg et aldri sÃ¥ liten smÃ¥bruk engang! Men skal Michael først flytte sørover, sÃ¥ mÃ¥ vi nok litt lenger enn til Moderlandet…

Denne helgen har vi faktisk litt planer utover alt med huset vi aldri får gjort allikevel - vi er invitert bort til noen venner på middag, gleder meg, det blir koselig å være litt sosial!

Nei, nå må jeg prøve å kaste av meg lysten til å kælve i sofaen og bli der til i kveld, og dra med meg den søte russer på en liten treningstur langs linja.

Bare en liten notis fra NRK Østfold til slutt -
folk er bare ikke helt friske!

nattetid

Saturday 11. September 2004

PÃ¥ tide med litt forandring!
Rosa-lilla fungerer bare så lenge for meg, kan du si.
Hadde egentlig lyst på et flunkende nytt design, men har en tendens til å henge meg litt oppi det gamle, så da får vi heller ta det med små skritt. Ryktene forteller at det ser ut til at vi får bredbånd her i utkant-ingenting før året er omme! Da skal jeg i så fall spandere på meg en ny pc. Det er jo nesten litt vemodig, for Mori har vært med meg nå siden høsten -98 og har vært en trofast sliter og god venn. Har ført til mangt og meget av opplevelser opp igjennom også.
Utrolig hva man kan “shoppe” pÃ¥ verdensveven…

Natt…
Klokken er over tre og B-Irene sitter krøllet sammen i sammen i stolen, mens kattene slumrer rundt i hver sin del av huset. Må bortom med jevne mellomrom å stikke nesen i myk-myk varm pusepels og kose litt mave, akkompagnert av strekke- og purrelyder.
Huset er stille og musikk fra tv’en summer svakt i bakgrunnen. Michael og Freia har sin siste natt pÃ¥ fjellet og kommer hjem igjen i morgen. Livet er ikke sÃ¥ ille, og jeg er jo faktisk ikke sÃ¥ verst heldig nÃ¥r jeg bare tar meg tid til Ã¥ kjenne etter. Har tenkt litt pÃ¥ Livet de siste dagene mens huset har vært tomt for annet enn meg og de firbente. Hvordan jeg har det, hvordan jeg tidligere har hatt det, og ikke minst hvordan min til tider tvilsomme mentale tilstand er for tiden. Jeg er meg, jeg vil nok alltid være meg, og jeg er ikke alltid en dans pÃ¥ hverken det ene eller det andre. Allikevel - jeg er takknemlig for de kortene jeg pr i dag har pÃ¥ hÃ¥nden, ikke minst for den danske Joker med særs selektiv hørsel og hukommelse.

en fluemaske til besvær

Sunday 15. August 2004

Masse gratulasjoner til Camilla som har fødselsdag i dag!

Ellers har det vært så som så med oppdateringen her i det siste.
Men sommer, sol osv osv…
NÃ¥ er dog hverdagen mer eller mindre tilbake, pÃ¥’an igjen med arbeid og faste vaner.
Forrige uke hadde vi besøk av Michaels familie. Thomas, Anja, Malou og Mette tok turen fra Danmark og opp til bondelandet her i Norge. Vi var en tur i Dyreparken forrige lørdag, ellers ble det mest utforsking av hagebenken her ute. Malou er en fortryllende liten frøken på vel to og et halvt år, synd ikke Gard var litt lenger, jeg er sikker på at han hadde funnet henne aldeles betagende!

Ellers er det jo litt nytt på hestefronten.
Har prøvd sal pÃ¥ sal til Óðinn, men ingenting passer min tønnebrede flekkeponni, og til slutt kastet jeg inn hÃ¥ndkleet og bestilte en bomløs sal - Barefoot Cheyenne. Siden jeg er en utÃ¥lmodig sjel ville jeg ikke vente til september nÃ¥r den norske importøren fÃ¥r inn et nytt parti, sÃ¥ jeg endte opp med Ã¥ bestille i Danmark. Fikk beskjed om at den var sendt nÃ¥ pÃ¥ mandag! Men den norske Tollen kommer vel til Ã¥ finne det for godt Ã¥ sitte pÃ¥ den i en halv evighet, kan jeg tenke meg…
Blir uansett spennende å se hvordan den er på rultetykkas. Og ikke minst hvordan jeg vil synes den er å ri i.

Óðinn er jo et annet kapittel, da…
NÃ¥ var han blitt sÃ¥ herlig trygg og god, ingen problemer med Ã¥ fange, og jeg koste og klødde ham masse hver dag. Han stolte rett og slett pÃ¥ meg. Men sÃ¥ hadde jeg forrige søndag en ufattelig hjernedød innskytelse som involverte en fluemaske, og siden har ting vært litt vanskelig…
I småfeber og forkjølelsesrus gjorde jeg et par uoverveide ting i dag også, så han ble skikkelig engstelig, men det ser heldigvis ut til at han kom fra det uten altfor store mén. Nå har vi et stykke arbeid å gjøre for å bygge opp tilliten til det nivået vi var kommet til, men jeg håper det ikke tar altfor lang tid, og at det grunnlaget vi har er såpass sterkt at vi kan trå stødig på det igjen snart.

Nå er klokken altfor mange, og det er på tide at jeg finner sengen - det er vel bare å gå etter de danske sovelyder. *s*

sommer, båt og hest

Tuesday 15. June 2004

Michael og jeg har bestemt oss for at det er pÃ¥ tide Ã¥ bli litt sportslige, sÃ¥ søndag satte vi opp badminton-nett pÃ¥ plenen. Klasket i vei i alt for sterk sol og vind, men innsatsen var det ingenting Ã¥ si pÃ¥! Utførelsen derimot… vi stiller vel ikke akkurat straks opp i Mixed Double, det er mer Mixed Trouble her i gÃ¥rden, gitt! Men artig er det ihvertfall, og en morsom mÃ¥te Ã¥ forhÃ¥pentligvis komme litt i form pÃ¥!

I gÃ¥r var det pÃ¥ igjen med en ny jobbuke etter en helg som var over mistenkelig hurtig. Men da er det jo godt at man har en jobb med fine medarbeidere og greie arbeidsoppgaver. Og sÃ¥ lærer jeg jo stadig mer om bÃ¥ter! Som et aldri sÃ¥ lite frynsegode har vi ogsÃ¥ to ansattebÃ¥ter som vi deler pÃ¥ nÃ¥ om sommeren, sÃ¥ noen dager i juli skal vi tøffe rundt i en 605 pÃ¥ sjøen ved Kristiansand. Siden min erfaring stort sett bestÃ¥r av en tur til Danmark med ferjen til Hirtshals (og den kjørte jeg jo ikke akkurat selv), har Egil pÃ¥ jobben forbarmet seg over meg, og i morgen skal Michael og jeg være med Egil og Inger til hytten deres for litt grilling og ikke minst en innføring i “hvordan-unngÃ¥-Ã¥-krønsje-firmabÃ¥ten-første-dagen”.

Hadde ridetime med Hoxton på Syrtveit i går, sprangtime denne gangen. Jeg synes det er knall å hoppe, men er liiiitegranne puslete, så jeg er ikke helt trygg på de store høyder ennå. Men i går hadde vi lave hindre og heller litt vanskeligere rideveier. Det var morsomt og lærerikt! Hoxton var mer giret i går enn på lenge, men ikke på en negativ måte, det er bare veldig tydelig at hun synes det er stor underholdning å få hoppe litt! Nå nærmer sesongens ridetimer seg slutten, og det er litt trist. Ridelæreren, Heidi, slutter nå i juni, så jeg vet ikke helt om det blir noen kurs på meg til høsten. Det skal jo være andre instruktører der, så det kan jo være jeg slenger meg med. Vi får se.
Jeg må jo konsentrere meg om å trene Flekkefeiten min litt mer seriøst enn jeg har gjort i det siste også. (Oppdaget til min store forskrekkelse at han nok har blitt litt rundere igjen i det siste, ja! Iiiik!) Ut over det er han tryggere og tryggere på meg. Selv om vi innimellom gjør ting som han finner skremmende, så betyr ikke det lenger at jeg ikke får nærme meg de neste to ukene. Han er langt i fra så trygg på Michael, men det kommer seg nok det også etterhvert.

I dag var Elisabeth, Huldre og jeg en tur på Neset Camping i forbindelse med et eller annet arrangement for en av de lokale bankene her. Vi leide rundt på voksne og barn en times tid. Det var nok et par kommende rytteren som satt der oppe med glitrende øyne. Spesielt en liten gutt som ble så fascinert at han nesten gikk oppi Huldre resten av tiden vi var der. Det ble en ekstra liten tur på ham, ja. ;)